1 Estas são as últimas palavras de Davi. Diz Davi, filho de Jessé, E diz o homem que foi exaltado, O ungido do Deus de Jacó, E o suave salmista de Israel:

2 O espírito de Jeová fala por mim, E a sua palavra está na minha língua.

3 Disse-me o Deus de Israel, A Rocha de Israel falou: Aquele que domina sobre os homens com justiça, Que domina no temor de Deus,

4 Será como a luz da manhã ao sair do sol. Manhã sem nuvens, Quando, depois da chuva, o seu esplendor faz brotar da terra a relva.

5 Na verdade não é tal a minha casa para com Deus; Contudo estabeleceu comigo uma aliança eterna, Em tudo bem regulada e segura; Pois é ele toda a minha salvação e todo o meu desejo, Ainda que ele não a faz brotar agora.

6 Porém os ímpios serão todos lançados fora como os espinhos, Pois não podem ser tocados com a mão:

7 Mas para alguém os tocar Deve ser armado de ferro, e da haste duma lança; A fogo serão de todo queimados no seu lugar.

8 Estes são os nomes dos valentes: Josebe-Bassebete, taquemonita, chefe dos capitães; este era Adino o esnita...contra oitocentos mortos de uma vez.

9 Depois dele Eleazar, filho de Dodó, filho dum aoíta, um dos três valentes que estavam com Davi, quando desafiaram aos filisteus ali reunidos para a peleja, e quando os filhos de Israel se haviam retirado.

10 Este se levantou e feriu os filisteus até lhe cansar a mão e ficar pegada à espada. Naquele dia efetuou Jeová um grande livramento; e voltou o povo após Eleazar somente para tomar os despojos.

11 Depois dele era Samá, filho de Agé ararita. Os filisteus haviam-se ajuntado em Leí, onde havia um pedaço de terra cheio de lentilhas; e o povo fugiu de diante dos filisteus.

12 Porém este se pôs no meio do terreno, e o defendeu, e feriu os filisteus: e Jeová efetuou um grande livramento.

13 Três dos trinta cabeças desceram, e foram ter com Davi, no tempo da ceifa, à cova de Adulão; uma tropa dos filisteus acampava no vale de Refaim.

14 Davi estava então no lugar forte, e em Belém a guarnição dos filisteus.

15 Davi teve desejos, e disse: Quem me dera beber água do poço que está junto à porta de Belém!

16 Os três valentes romperam pelo arraial dos filisteus, e tiraram água do poço que estava junto à porta de Belém, tomaram-na e a trouxeram a Davi. Ele não a quis beber, porém a derramou para Jeová.

17 Disse: Guarda-me, Jeová, de que tal faça; este é o sangue dos homens que foram a risco das suas vidas. Por isso não a quis beber. Estas coisas fizeram os três valentes.

18 Abisai, irmão de Joabe, filho de Zeruia, era cabeça dos três. Este levantou a sua lança contra trezentos e os matou, e tinha nome entre os três.

19 Não era ele mais insigne do que os três? portanto se lhes tornou o cabeça; contudo não chegou aos três primeiros nomeados.

20 Benaia, filho de Joiada, filho dum homem de Cabzeel, valente e de grandes feitos; matou os dois filhos de Ariel de Moabe. Desceu e matou um leão na cova em dia de neve.

21 Foi ele quem matou a um egípcio, homem de boa aparência; o egípcio tinha na mão uma lança, mas Benaia desceu a ele com um cajado, arrebatou-lhe da mão a lança, e matou-o com ela.

22 Estas coisas fez Benaia, filho de Joiada, e tinha nome entre os três valentes.

23 Ele era mais insigne do que os trinta, porém não chegou aos três primeiros. Davi pô-lo sobre a sua guarda.

24 Asael, irmão de Joabe, era um dos trinta; El-Hanã, filho de Dedó, de Belém;

25 Samá harodita, Elica harodita;

26 Helez paltita, Ira, filho Iques Tecoita;

27 Abiezer natotita; Mebunai husatita;

28 Zalmom aoíta, Maarai netofatita;

29 Helebe, filho de Baaná netofatita, Itai, filho de Ribai de Gibeá dos filhos de Benjamim.

30 Benaia piratonita, Hidai das torrentes de Gaás;

31 Abi-Albom arbatita, Azmavete barumita;

32 Eliaba saalbonita, dos filhos de Jásen; Jônatas;

33 Samá ararita, Aião, filho de Sarar ararita;

34 Elifelete, filho de Aasbai, filho do maacatita, Eliã, filho de Aitofel gilonita;

35 Hezrai carmelita, Paarai arbita;

36 Igal, filho de Natã de Zobá, Bani gadita;

37 Zeleque amonita, Naarai beerotita, que levavam as armas de Joabe, filho de Zeruia;

38 Ira itrita, Garebe itrita;

39 e Urias heteu: por todos trinta e sete.

1 Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høit var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger:

2 Herrens Ånd taler gjennem mig, og hans ord er på min tunge.

3 Israels Gud har talt, til mig har Israels klippe sagt: Der skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt;

4 han skal være lik morgenens lys når solen går op, en morgen uten skyer, når ved solskinn og ved regn gresset spirer frem av jorden.

5 For har ikke mitt hus det således med Gud? En evig pakt har han jo gjort med mig, ordnet i alle deler og trygget; all min frelse og alt hvad ham behager - skulde han ikke la det gro frem?

6 Men de onde, de er alle sammen lik torner som ryddes bort, som folk ikke tar i med hånden,

7 men kommer nogen nær dem, så væbner han sig med jern og spydskaft, og med ild brennes de op der hvor de står.

8 Dette er navnene på Davids helter: Joseb-Bassebet, takmonitten, høvedsmann for drabantene; han svang sin lanse over åtte hundre falne på én gang.

9 Efter ham kom Eleasar, sønn av Dodo, sønn av Ahohi; han var en av de tre helter som var med David da de hånte filistrene som var samlet der til strid. Da så Israels menn drog sig tilbake,

10 reiste han sig og hugg inn på filistrene, til hans hånd blev så trett at den hang fast ved sverdet. Den dag gav Herren dem en stor seier, og da folket vendte om og fulgte ham, hadde de ikke annet å gjøre enn å plyndre de falne.

11 Efter ham kom Samma, sønn av Age, hararitten. Filistrene hadde engang samlet sig til en hel flokk, og der var det et jorde som var fullt av linser. Da nu folket flyktet for filistrene,

12 stilte han sig midt på jordet og berget det og slo filistrene, og Herren gav dem en stor seier.

13 Engang da det led mot høsten, drog tre av de tretti høvdinger ned og kom til David i hulen ved Adullam. Filisterflokken lå i leir i Refa'imdalen.

14 David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.

15 Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem?

16 Da brøt de tre helter sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men han vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren.

17 Og han sa: Det være langt fra mig, Herre, å gjøre dette! Skulde jeg drikke de menns blod som gikk avsted med fare for sitt liv? Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.

18 Så var det Abisai, bror til Joab, sønn av Seruja; han var høvedsmann for drabantene. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.

19 Fremfor de tretti var han visstnok æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op.

20 Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo ihjel en løve.

21 Likeledes slo han ihjel en egypter, en kjempestor mann; egypteren hadde et spyd i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

22 Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter.

23 Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere.

24 Asael, Joabs bror, var blandt de tretti; likeså Elhanan, sønn av Dodo, fra Betlehem,

25 haroditten Samma; haroditten Elika;

26 paltitten Heles; teko'itten Ira, sønn av Ikkes;

27 anatotitten Abieser; husatitten Mebunnai;

28 ahohitten Salmon; netofatitten Maharai;

29 netofatitten Heleb, sønn av Ba'ana; Ittai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamins stamme;

30 piratonitten Benaja; Hiddai fra Ga'as-dalene;

31 arbatitten Abi-Albon; barhumitten Asmavet;

32 sa'albonitten Eljahba; Bene-Jasen; Jonatan;

33 hararitten Samma; araritten Akiam, sønn av Sarar;

34 Elifelet, sønn av Ahasbai, ma'akatittens sønn; gilonitten Eliam, sønn av Akitofel;

35 karmelitten Hesro; arbitten Pa'arai;

36 Jigal, sønn av Natan, fra Soba; gaditten Bani;

37 ammonitten Selek; be'erotitten Naharai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn;

38 jitritten Ira; jitritten Gared;

39 hetitten Uria - i alt syv og tretti.