1 Depois disto morreu o rei dos filhos de Amom, e em seu lugar reinou seu filho Hanum.

2 Então disse Davi: Usarei de beneficência para com Hanum, filho de Naás, como seu pai usou de beneficência para comigo. Davi enviou os seus servos para o consolar acerca de seu pai. Os servos de Davi foram à terra dos filhos de Amom.

3 Mas disseram os príncipes dos filhos de Amom ao seu senhor Hanum: Cuidas tu que em honra de teu pai Davi te enviou consoladores? não te enviou ele os seus servos para reconhecerem a cidade, a espiarem e a derrubarem?

4 Tomou Hanum os servos de Davi, e mandou-lhes rapar a metade da barba e, cortando-lhe a metade dos vestidos até o alto das coxas, despediu-os.

5 Quando isso foi dito a Davi, enviou a encontrá-los, porque estavam os homens sobremaneira envergonhados. Mandou o rei dizer-lhes: Deixai-vos estar em Jericó, até que vos cresça a barba, e então voltareis.

6 Vendo os filhos de Amom que se haviam feito abomináveis para com Davi, enviaram e alugaram dos filhos dos siros de Bete-Reobe, e dos siros de Zobá, vinte mil homens de pé, e do rei de Maaca mil homens, e dos homens de Tobe doze mil.

7 O que ouvindo Davi, enviou Joabe com toda a hoste dos valentes.

8 Saíram os filhos de Amom, e ordenaram a batalha à entrada da porta, e os siros de Zobá e de Reobe, e os homens de Tobe e Maaca estavam à parte no campo.

9 Vendo Joabe que estava preparada a batalha contra ele, assim pela frente como pela retaguarda, escolheu dentre toda a flor de Israel um corpo, que formou em linha de batalha contra os siros;

10 e o resto do povo, entregou-o a seu irmão Abisai, que o formou em linha de batalha contra os filhos de Amom.

11 Ele disse: Se os siros prevalecerem contra mim, tu me virás em socorro; mas se os filhos de Amom prevalecerem contra ti, eu irei ao teu socorro.

12 Tem bom ânimo, e sejamos corajosos pelo nosso povo e pelas cidades do nosso Deus; e faça Jeová o que bem lhe parecer.

13 Travou Joabe, e o povo que estava com ele, a peleja contra os siros, que fugiram de diante dele.

14 Vendo os filhos de Amom que os siros tinham fugido, fugiram também eles de diante de Abisai, e entraram na cidade. Então Joabe voltou dos filhos de Amom, e foi a Jerusalém.

15 Vendo os siros que tinham sido desbaratados diante de Israel, tornaram a refazer-se.

16 Enviou Hadadezer, e fez sair os siros que estavam da outra banda do rio; vieram a Helã, e diante deles marchava Soboque, general do exército de Hadadezer.

17 Davi, informado disso, ajuntou a todo o Israel, passou o Jordão e foi a Helã. Os siros dispuseram-se em linha de batalha contra Davi e pelejaram contra ele.

18 Mas os siros fugiram de diante de Israel; Davi matou deles os homens de setecentos carros, e quarenta mil homens de cavalo, e feriu a Soboque, general do exército, de sorte que morreu ali.

19 Vendo todos os reis, servos de Hadadezer, que estavam desbaratados diante de Israel, fizeram pazes com Israel, e os serviram. Temeram os siros de socorrer mais aos filhos de Amom.

1 Så hendte det at Ammons barns konge døde, og Hanun, hans sønn, blev konge i hans sted.

2 Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' sønn, vennskap, likesom hans far viste mig vennskap. Og David sendte nogen av sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over sin far. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land.

3 Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun, sin herre: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske byen og utspeide den og så ødelegge den at David har sendt sine tjenere til dig?

4 Da tok Hanun Davids tjenere og raket av halvdelen av deres skjegg og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare.

5 Da dette blev meldt David, sendte han folk som skulde møte mennene, for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake!

6 Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte de bud og leide syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tyve tusen mann fotfolk, og kongen i Ma'aka med tusen mann og tolv tusen mann fra Tob*. / {* DMR 11, 3.}

7 Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn.

8 Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran byporten; men syrerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Ma'aka stod for sig selv på marken.

9 Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne.

10 Men resten av folket overgav han til sin bror Abisai og stilte dem op mot Ammons barn.

11 Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg komme og hjelpe dig.

12 Vær modig, og la oss vise oss modige i striden for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre hvad som er godt i hans øine!

13 Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham.

14 Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for Abisai og drog sig inn i byen. Da vendte Joab tilbake fra striden mot Ammons barn og kom til Jerusalem.

15 Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de sig igjen.

16 Og Hadadeser sendte bud at de syrere som bodde på hin side av elven*, skulde rykke ut; de kom til Helam, og Sobak, høvdingen over Hadadesers hær, førte dem. / {* Eufrat.}

17 Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan og kom til Helam; og syrerne stilte sig op mot David og stred mot ham.

18 Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv hundre vogner og firti tusen hestfolk, og Sobak, deres hærfører, såret han, så han døde der.

19 Og da alle kongene som stod under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med Israel og blev deres tjenere; og syrerne vågde ikke å hjelpe Ammons barn mere.