1 Tendo Mordecai sabido tudo o que havia passado, rasgou os seus vestidos, vestiu-se de saco e de cinza, saiu para o meio da cidade, e clamou com grande e amargo clamor.

2 Chegou até diante da porta do rei, pois ninguém, vestido de saco, podia entrar pela porta do rei;

3 em todas as províncias aonde chegava a ordem do rei, e o seu decreto, havia grande pranto entre os judeus, e jejum, e choro e lamento; e a maior parte deles se deitava em saco e em cinza.

4 As criadas de Ester e os seus eunucos vieram e deram-lhe notícias disso. A rainha ficou em extremo entristecida, e enviou roupa para que, tirando-lhe o saco, vestissem a Mordecai; ele porém não a recebeu.

5 Ester mandou chamar a Hatá, um dos eunucos do rei, a quem este tinha apontado para a servir, e ordenou-lhe que fosse ter com Mordecai, a fim de saber que era aquilo e porque era.

6 Então Hatá saiu a ter com Mordecai à praça da cidade, que estava diante da porta do rei.

7 Mordecai informou-o de tudo o que lhe havia sucedido, e a soma exata de dinheiro que Hamã tinha prometido pagar pelos judeus às tesourarias do rei, a fim de que os lançasse a perder.

8 Deu-lhe também a cópia do despacho da lei que foi publicada em Susã para os destruir, a fim de que ele a mostrasse a Ester, e lha explicasse; e que lhe advertisse que fosse ter com o rei para lhe pedir misericórdia e fazer súplicas diante dele a favor do seu povo.

9 Tendo voltado Hatá, referiu a Ester as palavras de Mordecai.

10 Então Ester respondeu a Hatá, e mandou-o dizer a Mordecai:

11 Todos os servos do rei e o povo das províncias do rei sabem que para todo o homem ou mulher que entrar no átrio interior a ter com o rei sem ser chamado, para esse um só castigo está prescrito, o ser morto, salvo se o rei estender para ele o seu cetro de ouro, para que viva. Mas já há trinta dias que não tenho sido chamada para entrar ao rei.

12 Referiram a Mordecai as palavras de Ester.

13 Então Mordecai mandou-os responder a Ester: Não imagines que, estando na casa do rei, escaparás só tu entre todos os judeus.

14 Pois se de todo te calares agora, de outra parte se levantará socorro e livramento para os judeus, mas tu e a casa de teu pai perecereis; quem sabe se não foste elevada a rainha para tal tempo como este?

15 De novo Ester mandou-os responder a Mordecai:

16 Vai ajuntar todos os judeus que se acham em Susã, e jejuai por mim; não comais nem bebais por três dias nem de noite nem de dia. Da mesma maneira também eu e minhas criadas jejuaremos. Depois irei ter com o rei, ainda que isso não é segundo a lei: se perecer, pereci.

17 Foi-se Mordecai, e fez conforme tudo o que Ester lhe havia ordenado.

1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.

2 Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port.

3 Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.

4 Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem.

5 Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at.

6 Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port.

7 Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene.

8 Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.

9 Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.

10 Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si:

11 Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen.

12 Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt,

13 sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.

14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?

15 Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:

16 Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.

17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.