1 A palavra que veio da parte de Jeová a Jeremias, quando o rei Zedequias lhe enviou Pasur, filho de Malquias, e Sofonias, filho do sacerdote Maaséias, que dissessem:

2 Consulta a Jeová por nós; porque Nabucodonozor, rei de Babilônia, está fazendo guerra contra nós. Porventura Jeová nos tratará segundo todas as suas obras maravilhosas, para que o rei se retire de nós.

3 Então lhes respondeu Jeremias:

4 Assim direis a Zedequias: Assim diz Jeová, Deus de Israel: Eis que tornarei para trás os instrumentos de guerra que estão nas vossas mãos, com os quais vós pelejais contra o rei de Babilônia e contra os caldeus, que vos cercam ao redor dos muros, e ajuntá-los-ei no meio desta cidade.

5 Eu pelejarei contra vós com mão estendida e com braço forte, e em ira, e em furor, e em grande indignação.

6 Ferirei os habitantes desta cidade, tanto os homens como os animais; e morrerão duma grande peste.

7 Depois, diz Jeová, entregarei nas mãos de Nabucodonozor, rei de Babilônia, e nas mãos dos seus inimigos, e nas mãos dos que procuram tirar-lhes a vida, Zedequias, rei de Judá, e seus servos, e o povo, todos quantos nesta cidade restarem da peste, da espada e da fome. Ele os passará ao fio da espada; não os poupará, nem se compadecerá, nem terá misericórdia.

8 A este povo dirás: Assim diz Jeová: Eis que ponho diante de vós o caminho da vida e o caminho da morte.

9 O que ficar nesta cidade, morrerá à espada, e de fome, e de peste; mas o que sair e for para os caldeus que vos cercam, viverá, e a sua vida lhe será por despojo.

10 Pois pus o meu rosto contra esta cidade para mal, e não para bem, diz Jeová; ela será entregue nas mãos do rei de Babilônia, e este a queimará com fogo.

11 No tocante a casa de Judá, ouvi a palavra de Jeová;

12 Ó casa de Davi, assim diz Jeová, executai juízo pela manhã, e livrai das mãos do opressor aquele que foi despojado, para que não seja o meu furor como fogo, e arda sem que haja quem o apague por causa da maldade dos vossos feitos.

13 Eis que sou contra ti, moradora do vale e da rocha do planalto, diz Jeová; contra vós que dizeis: Quem descerá contra nós? ou quem entrará em nossas habitações?

14 Castigar-vos-ei segundo o fruto dos vossos feitos, diz Jeová; no bosque dela acenderei fogo que devorará tudo o que está ao redor dela.

1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren da kong Sedekias sendte Pashur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Ma'asejas sønn, til ham og lot si:

2 Spør Herren for oss! For Babels konge Nebukadnesar strider mot oss. Kanskje Herren vil gjøre med oss efter alle sine undergjerninger, så han drar bort fra oss.

3 Da sa Jeremias til dem: Så skal I si til Sedekias:

4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vender om de krigsvåben som er i eders hånd, og som I strider med utenfor muren mot Babels konge og mot kaldeerne, som har kringsatt eder, og jeg vil samle dem midt i denne by.

5 Og jeg vil selv stride mot eder med utrakt hånd og med sterk arm og med vrede og harme og stor fortørnelse.

6 Og jeg vil slå denne bys innbyggere, både mennesker og dyr; i en stor pest skal de dø.

7 Og derefter, sier Herren, vil jeg gi Sedekias, Judas konge, og hans tjenere og folket, de som i denne by er blitt igjen efter pesten, sverdet og hungersnøden, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet; og han skal slå dem med sverdets egg, han skal ikke spare dem og ikke skåne og ikke forbarme sig.

8 Og til dette folk skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger frem for eder livets vei og dødens vei:

9 Den som blir i denne by, skal dø ved sverd og ved hunger og ved pest; men den som drar ut og går over til kaldeerne, som har kringsatt eder, skal bli i live, og han skal få sitt liv til krigsbytte.

10 For jeg har vendt mitt åsyn imot denne by til det onde og ikke til det gode, sier Herren; i Babels konges hånd skal den bli gitt, og han skal brenne den op med ild.

11 Og til Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord, du Davids hus!

12 Så sier Herren: Hold rett hver morgen, og fri den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld!

13 Se, jeg kommer over dig, du som bor i dalen, på berget på sletten*, sier Herren - I som sier: Hvem kan komme ned og overfalle oss, og hvem kan komme inn i våre boliger? / {* d.e. Sion; JER 17, 3.}

14 Jeg vil hjemsøke eder efter frukten av eders gjerninger, sier Herren, og jeg vil tende ild på dets skog*, og den skal fortære alt rundt omkring det. / {* d.e. husene i Jerusalem.}