1 Disse Jesus aos seus discípulos: É impossível que não haja pedras de tropeço, mas ai daquele, por quem elas vêm!
2 Melhor seria para ele que se lhe pendurasse ao pescoço uma grande pedra de moinho, e que fosse lançado no mar, do que pôr uma pedra de tropeço no caminho de um destes pequeninos.
3 Tomai cuidado de vós. Se teu irmão pecar, repreende-o; e se ele se arrepender, perdoa-lhe.
4 Se sete vezes no dia pecar contra ti, e sete vezes no dia vier procurar-te, dizendo: Estou arrependido; perdoar-lhe-ás.
5 Disseram os apóstolos ao Senhor: Aumenta-nos a fé.
6 O Senhor respondeu: Se tivésseis fé como um grão de mostarda, diríeis a este sicômoro: Arranca-te e transplanta-te no mar; e ele vos obedeceria.
7 Qual de vós, tendo um servo ocupado na lavoura ou guardando gado, lhe dirá, quando ele voltar do campo: Vem já sentar-te à mesa;
8 e que antes não lhe dirá: Prepara-me a ceia, cinge-te e serve-me, enquanto eu como e bebo; e depois comerás tu e beberás?
9 Porventura agradecerá ao servo, por ter este feito o que lhe havia ordenado?
10 Assim também vós, depois de haverdes feito tudo o que vos foi ordenado, dizei: Somos servos inúteis, fizemos o que devíamos fazer.
11 De caminho para Jerusalém passava Jesus pela divisa entre a Samaria e a Galiléia.
12 Ao entrar ele numa aldeia, saíram-lhe ao encontro dez leprosos,
13 que ficaram de longe, e levantaram a voz, dizendo:
14 Jesus, Mestre, tem compaixão de nós! Jesus, logo que os viu, disse-lhes: Ide mostrar-vos aos sacerdotes. Em caminho ficaram limpos.
15 Um deles, vendo-se curado, voltou, dando glória a Deus em alta voz,
16 e prostrou-se com o rosto em terra aos pés de Jesus, agradecendo-lhe; este era samaritano.
17 Perguntou Jesus: Não ficaram limpos os dez? onde estão os outros nove?
18 Não se achou quem voltasse para dar glória a Deus, senão este estrangeiro?
19 Disse ao homem: Levanta-te e vai; a tua fé te curou.
20 Tendo os fariseus perguntado a Jesus quando viria o reino de Deus, ele respondeu: O reino de Deus não vem visivelmente,
21 nem dirão: Ei-lo aqui! ou: Ei-lo acolá! porque o reino de Deus está no meio de vós.
22 Então disse aos discípulos: Virá tempo em que desejareis ver um dos dias do Filho do homem, e não o vereis.
23 Dir-vos-ão: Ei-lo acolá! Ei-lo aqui! não vades nem os sigais;
24 pois assim como o relâmpago, fuzilando em uma extremidade do céu, brilha até a outra, assim será no seu dia o Filho do homem.
25 Mas é necessário primeiro que ele padeça muitas coisas e que seja rejeitado por esta geração.
26 Assim como foi nos dias de Noé, assim será também nos dias do Filho do homem:
27 comiam, bebiam, casavam-se e davam-se em casamento, até o dia em que Noé entrou na arca, e veio o dilúvio, e destruiu todos.
28 Como também foi nos dias de Ló: comiam, bebiam, compravam, vendiam, plantavam e edificavam;
29 mas no dia em que Ló saiu de Sodoma, choveu do céu fogo e enxofre, e destruiu todos.
30 Assim será no dia em que o Filho do homem se manifestar.
31 Naquele dia quem estiver no eirado e tiver os seus bens em casa, não desça para tirá-los; e do mesmo modo quem estiver no campo, não volte atrás.
32 Lembrai-vos da mulher de Ló.
33 Quem procurar preservar a sua vida, perdê-la-á; mas quem perder a sua vida, conservá-la-á.
34 Digo-vos que naquela noite dois homens estarão numa cama, um será tomado e o outro deixado;
35 duas mulheres estarão moendo juntas, uma será tomada e a outra deixada.
36 {dois homens estarão no campo, um será tomado e o outro deixado.}
37 Perguntaram-lhe os discípulos: Onde será isso, Senhor? Respondeu ele: Onde estiver o corpo, aí se juntarão também os corvos.
1 Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!
2 Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.
3 Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!
4 Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.
5 Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!
6 Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.
7 Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?
8 Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?
9 Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.
10 Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
11 Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;
12 og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,
13 og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!
14 Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.
15 Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,
16 og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.
17 Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?
18 Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?
19 Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.
20 Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;
21 heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.
22 Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.
23 Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!
24 For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.
25 Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.
26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:
27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.
28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;
29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -
30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.
31 På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.
32 Kom Lots hustru i hu!
33 Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.
34 Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
35 To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.
36 Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.
37 Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.