Lucas 24 - Bíblia Online

mas no primeiro dia da semana foram elas muito cedo ao túmulo, levando os aromas que haviam preparado. 
Acharam a pedra removida do túmulo 
e, entrando ali, não acharam o corpo do Senhor Jesus. 
Ficando perplexas por causa disto, eis que apareceram ao lado delas dois varões com vestes resplandecentes; 
como estivessem amedrontadas e olhassem para o chão, eles lhes disseram: Por que buscais entre os mortos ao que vive? 
Ele não está aqui, mas ressuscitou. Lembrai-vos de como ele vos falou, quando estava ainda na Galiléia, 
dizendo: O Filho do homem deve ser entregue às mãos de pecadores, e ser crucificado e ressuscitar ao terceiro dia. 
Então se lembraram das suas palavras 
e, voltando do túmulo, contaram todas estas coisas aos onze e a todos os mais. 
Eram Maria Madalena, Joana, e Maria, mãe de Tiago; também as outras que estavam com elas, relataram estas coisas aos apóstolos. 
Estas palavras pareceram-lhes um como delírio, e não acreditaram nelas. 
Mas Pedro, levantando-se, correu ao túmulo. Abaixando-se, viu somente os panos de linho que ali ficaram; e retirou-se para casa, maravilhado do que havia acontecido. 
No mesmo dia dois deles caminhavam para uma aldeia chamada Emaús, distante de Jerusalém sessenta estádios; 
e iam falando um com o outro de tudo o que se tinha passado. 
Enquanto conversavam e discutiam, o mesmo Jesus aproximou-se deles, e acompanhava-os; 
mas os olhos deles não o puderam reconhecer. 
Então lhes perguntou Jesus: Que falais um com o outro pelo caminho? E pararam tristes. 
Um deles chamado Cléopas, respondeu-lhe: És tu o único que, estando em Jerusalém, não sabes o que ali tem acontecido nestes dias? 
Replicou-lhes: Que? Disseram-lhe: O que aconteceu a Jesus o Nazareno, que foi um profeta poderoso em obras e palavras diante de Deus e de todo o povo, 
e como os principais sacerdotes e as nossas autoridades o entregaram para ser condenado à morte, e o crucificaram. 
Mas nós esperávamos que fosse ele quem havia de resgatar a Israel; além de tudo isto, é já este o terceiro dia depois que estas coisas sucederam. 
Por outro lado certas mulheres, das que conosco estavam, nos encheram de pasmo, tendo ido de madrugada ao túmulo, 
e não havendo achado o seu corpo, voltaram, declarando que tinham visto anjos, os quais diziam estar ele vivo. 
Alguns dos nossos foram ao túmulo e acharam que era assim como as mulheres haviam dito, mas a ele não o viram. 
Disse-lhes Jesus: Ó néscios, e tardos de coração para crerdes tudo o que os profetas disseram! 
Porventura não importava que o Cristo padecesse estas coisas e assim entrasse na sua glória? 
Começando por Moisés e por todos os profetas, explicou-lhes o que dele se achava dito em todas as Escrituras. 
Aproximando-se da aldeia para onde iam, deu ele a entender que ia para mais longe. 
Mas eles o constrangeram, dizendo: Fica em nossa companhia, porque é tarde e o dia já declinou. Ele entrou para ficar com eles. 
Estando com eles à mesa, tomando o pão, deu graças, e, partindo-o, dava-lhes; 
então se lhes abriram os olhos, e o reconheceram; mas ele desapareceu de diante deles. 
Dizia um ao outro: Não se nos abrasava o coração, quando ele nos falava pelo caminho e nos explicava as Escrituras? 
Na mesma hora levantaram-se, voltaram para Jerusalém e acharam reunidos os onze e os que com eles estavam, os quais 
diziam: Realmente o Senhor ressurgiu e apareceu a Simão. 
Os dois contaram o que havia acontecido no caminho, e como fora por eles conhecido no partir do pão. 
Falando eles estas coisas, apresentou-se Jesus no meio deles e disse-lhes: Paz seja convosco. 
Eles, porém, espantados e atemorizados, supunham ver um espírito. 
Mas ele lhes disse: Por que vos turbais? e por que se levantam dúvidas em vossos corações? 
Olhai para as minhas mãos e os meus pés, pois sou eu mesmo; apalpai-me e vede, porque um espírito não tem carne nem ossos, como vedes que eu tenho. 
Dizendo isto, mostrou-lhes as mãos e os pés. 
Não acreditando eles ainda por causa da sua alegria e estando maravilhados, perguntou-lhes Jesus: Tendes aqui alguma coisa que comer? 
Deram-lhe um pedaço de peixe assado; 
e tomando-o, comeu diante deles. 
Depois lhes disse: Estas são as palavras que eu vos disse, quando ainda estava convosco, que importava se cumprisse tudo o que de mim estava escrito na lei de Moisés, nos profetas e nos salmos. 
Então lhes abriu o entendimento para que compreendessem as Escrituras; 
e disse-lhes: Assim está escrito que o Cristo padecesse e ressurgisse dentre os mortos ao terceiro dia, 
e que em seu nome se pregasse arrependimento para remissão de pecados a todas as nações, começando por Jerusalém. 
Vós sois testemunhas destas coisas. 
Eis que eu vou enviar sobre vós a promessa de meu Pai; mas vós permanecei na cidade, até que sejais revestidos de poder lá do alto. 
Ele os levou até Betânia e, levantando as mãos, os abençoou. 
Enquanto os abençoava, apartou-se deles, e foi elevado ao céu. 
Eles, tendo-o adorado, voltaram para Jerusalém com grande gozo; 
e estavam continuamente no templo bendizendo a Deus. 

Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt. 
Men de fant stenen veltet fra graven, 
og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. 
Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; 
og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde? 
Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa 
at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag! 
Da kom de hans ord i hu. 
Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 
Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene, 
og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke. 
Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd. 
Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, 
og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. 
Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; 
men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. 
Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. 
Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? 
Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, 
og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. 
Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. 
Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, 
og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; 
og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. 
Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! 
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? 
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. 
Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. 
Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. 
Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; 
da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. 
Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss? 
Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: 
Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! 
Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet. 
Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! 
Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. 
Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? 
Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. 
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. 
Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete? 
Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake, 
og han tok det og åt for deres øine. 
Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. 
Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. 
Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag, 
og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 
I er vidner om dette. 
Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie. 
Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem; 
og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen. 
Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, 
Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud. 

João 1

Veja também

Renovação espiritual no Natal

A sabedoria de Salomão: 5 lições que podemos aprender com ele