1 Falou Jeová a Moisés, depois da morte dos dois filhos de Arão, quando se chegaram diante de Jeová e morreram.

2 Disse Jeová a Moisés: Fala a Arão, teu irmão, que não entre em todo o tempo no santo lugar dentro do véu, diante do propiciatório que está sobre a arca, para que não morra; porque aparecerei na nuvem sobre o propiciatório.

3 Com estes entrará Arão no santo lugar: com um novilho para oferta pelo pecado, e um carneiro para holocausto.

4 Vestir-se-á da sagrada túnica de linho, terá as calças de linho sobre a sua carne, cingir-se-á com o cinto de linho, e porá na cabeça a mitra de linho: estas são as vestes sagradas. Banhará o seu corpo em água, e delas se vestirá.

5 Da congregação dos filhos de Israel tomará dois bodes para oferta pelo pecado, e um carneiro para holocausto.

6 Arão apresentará o novilho que é a sua oferta pelo pecado, e fará expiação por si e pela sua casa.

7 Também tomará os dois bodes, e pô-los-á diante de Jeová à entrada da tenda da revelação.

8 Deitará sortes sobre os dois bodes; uma "para Jeová", e outra "para Azazel".

9 Apresentará o bode sobre que caiu a sorte "para Jeová", e oferecê-lo-á como oferta pelo pecado.

10 Mas o bode, sobre que caiu a sorte "para Azazel", pôr-se-á vivo diante de Jeová, para fazer expiação por ele, a fim de enviá-lo ao deserto para Azazel.

11 Arão apresentará o novilho que é a sua oferta pelo pecado, e fará expiação por si, e pela sua casa. Matará o novilho que é a sua oferta pelo pecado,

12 e tomará um incensário cheio de brasas de fogo de sobre o altar diante de Jeová, e dois punhados de incenso aromático bem moído, e os trará para dentro do véu.

13 Porá o incenso sobre o fogo diante de Jeová, para que a nuvem do incenso cubra o propiciatório que está sobre o testemunho, a fim de que ele não morra.

14 Tomará do sangue do novilho, e o aspergirá com o dedo sobre o propiciatório ao lado oriental, e diante do propiciatório aspergirá do sangue sete vezes com o dedo.

15 Então matará o bode que é a oferta pelo pecado do povo, e trará o sangue do bode para dentro do véu. Fará com o sangue dele como fez com o sangue do novilho, e o aspergirá sobre o propiciatório, e diante do propiciatório.

16 Fará expiação pelo santo lugar, por causa das imundícias dos filhos de Israel, e por causa das suas transgressões, a saber, todos os seus pecados. Da mesma maneira fará pela tenda da revelação, que com eles permanece no meio das suas imundícias.

17 Não haverá homem algum na tenda da revelação, quando entrar Arão para fazer expiação no santo lugar, até que saia depois de ter feito expiação por si, e pela sua casa, e por toda a assembléia de Israel.

18 Então sairá ao altar que está diante de Jeová e fará expiação pelo altar. Tomará do sangue do novilho, e do sangue do bode, e pô-lo-á sobre os chifres do altar ao redor.

19 Do sangue aspergirá com o dedo sete vezes sobre o altar, e purificá-lo-á, e santificá-lo-á das imundícias dos filhos de Israel.

20 Havendo acabado de fazer expiação pelo santo lugar, pela tenda da congregação e pelo altar, apresentará o bode vivo.

21 Porá ambas as mãos sobre a cabeça do bode vivo, e sobre ele confessará todas as iniqüidades dos filhos de Israel, e todas as suas transgressões, a saber, todos os seus pecados. Pô-los-á sobre a cabeça do bode, e enviá-lo-á ao deserto por mão dum homem que está encarregado disso.

22 O bode levará sobre si todas as iniqüidades deles para uma região solitária; e o homem soltará o bode no deserto.

23 Depois Arão entrará na tenda da revelação, e despirá as suas vestes de linho, que havia vestido quando entrou no santo lugar, e as deixará ali.

24 Banhará o seu corpo em água num lugar santo e, tomando os seus vestidos, sairá, oferecerá o seu holocausto e o do povo, e fará expiação por si e pelo povo.

25 Queimará sobre o altar a gordura da oferta pelo pecado.

26 E aquele que solta o bode para Azazel lavará os seus vestidos, banhará o seu corpo em água e depois entrará no arraial.

27 Mas o novilho da oferta pelo pecado, e o bode da oferta pelo pecado, cujo sangue foi trazido para fazer expiação no santo lugar, serão levados para fora do arraial; queimar-se-ão no fogo as suas peles, as suas carnes e o seu excremento.

28 Aquele que os queimar lavará os seus vestidos, banhará o seu corpo em água e depois entrará no arraial.

29 Isso vos será por estatuto perpétuo: no sétimo mês aos dez dias do mês afligireis as vossas almas, e não fareis trabalho algum, nem o natural, nem o estrangeiro que peregrina entre vós;

30 pois nesse dia se fará expiação por vós, para vos purificar; de todos os vossos pecados sereis limpos diante de Jeová.

31 É sábado de descanso solene para vós, e afligireis as vossas almas; é estatuto perpétuo.

32 O sacerdote que for ungido e que for sagrado para exercer as funções do sacerdócio no lugar de seu pai, fará a expiação, e vestir-se-á dos vestidos de linho, a saber, das vestes sagradas.

33 Fará expiação pelo santuário, pela tenda da revelação e pelo altar; igualmente fará expiação pelos sacerdotes e por todo o povo da assembléia.

34 Isto vos será por estatuto perpétuo, para fazer expiação uma vez cada ano pelos filhos de Israel por causa dos seus pecados. Fez Arão como Jeová havia ordenado a Moisés.

1 Og Herren talte til Moses efterat de to Arons sønner var døde, de som måtte dø dengang de trådte frem for Herrens åsyn.

2 Og Herren sa til Moses: Tal til Aron, din bror, og si at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, frem til nådestolen som er over arken, forat han ikke skal dø; for jeg vil åpenbare mig i skyen over nådestolen.

3 Dette skal Aron ha med sig når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.

4 Han skal klæ sig i en hellig underkjortel av lin og ha benklær av lin på sitt legeme og omgjorde sig med et belte av lin og binde en hue av lin på sitt hode; dette er de hellige klær, og han skal bade sitt legeme i vann før han klær sig i dem.

5 Og av Israels barns menighet skal han få to gjetebukker til syndoffer og en vær til brennoffer.

6 Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for sig og sitt hus.

7 Og han skal ta de to gjetebukker og stille dem frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt.

8 Og Aron skal kaste lodd om de to gjetebukker, ett lodd for Herren og ett lodd for Asasel*. / {* den onde ånd.}

9 Og den bukk som ved loddet er tilfalt Herren, skal Aron føre frem og ofre til syndoffer.

10 Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende frem for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel.

11 Når Aron fører frem sin egen syndoffer-okse og gjør soning for sig og sitt hus, skal han først slakte syndoffer-oksen.

12 Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Herrens åsyn og sine hender med finstøtt velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget.

13 Og han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen, som er over vidnesbyrdet, forat han ikke skal dø.

14 Så skal han ta noget av oksens blod og sprenge med sin finger på fremsiden av nådestolen, og foran nådestolen skal han sprenge noget av blodet syv ganger med sin finger.

15 Derefter skal han slakte den bukk som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget; han skal gjøre med dens blod likesom han gjorde med oksens blod, og sprenge det på nådestolen og foran nådestolen.

16 Således skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; og likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blandt dem midt i deres urenhet.

17 Og det må ikke være noget menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen; og således skal han gjøre soning for sig og for sitt hus og for hele Israels menighet.

18 Så skal han gå ut til alteret som er reist for Herrens åsyn, og gjøre soning for det; han skal ta av oksens blod og av bukkens blod og stryke rundt om på alterets horn

19 og sprenge noget av blodet på det syv ganger med sin finger og således rense og hellige det fra Israels barns urenhet.

20 Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre frem den levende bukk.

21 Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil.

22 Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.

23 Derefter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av sig de linklær som han tok på da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli der.

24 Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på sig sine andre klær og så gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for sig og for folket.

25 Og fettet av syndofferet skal han brenne på alteret.

26 Men den som førte bukken ut til Asasel, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.

27 Syndoffer-oksen og syndofferbukken, hvis blod blev båret inn for å gjøre soning i helligdommen, skal føres utenfor leiren, og deres skinn og deres kjøtt og deres skarn skal brennes op med ild.

28 Og den som brenner det op, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.

29 Og dette skal være en evig lov for eder: I den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal I faste og ikke gjøre noget arbeid, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder.

30 For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder.

31 En høihellig sabbat skal det være for eder, og da skal I faste - det skal være en evig lov.

32 Og den prest som salves, og som innvies til å gjøre prestetjeneste i sin fars sted, skal utføre soningen; han skal klæ sig i linklærne, de hellige klær,

33 og han skal gjøre soning for det Aller-helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.

34 Og dette skal være en evig lov for eder, at det gjøres soning for Israels barn til renselse for alle deres synder én gang om året. Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses.