1 Ouvi esta palavra, vacas de Basã, que estais no monte de Samaria, que oprimis os pobres, que quebrantais os necessitados, que dizeis aos vossos senhores: Dai cá, bebamos.

2 O Senhor Jeová jurou pela sua santidade que virão sobre vós os dias, em que vos levarão com ganchos, e as vossas relíquias com anzóis.

3 Saireis pelas brechas, cada qual em frente de si; e sereis lançadas para Harmom, diz Jeová.

4 Vinde a Betel, e transgredi; a Gilgal, e multiplicai transgressões; trazei os vossos sacrifícios todas as manhãs, e os vossos dízimos de três em três dias;

5 do que é levedado, oferecei um sacrifício de ação de graças, e proclamai ofertas voluntárias, e publicai-as; pois isso é do vosso agrado, ó filhos de Israel, diz o Senhor Jeová.

6 Eu também vos dei limpeza de dentes em todas as vossas cidades, e falta de pão em todos os vossos lugares; contudo não vos tendes voltado para mim, diz Jeová.

7 Eu também retive de vós a chuva, quando ainda faltavam três meses até a ceifa; fiz que chovesse sobre uma cidade, e que não chovesse sobre outra cidade: um campo recebeu a chuva, e o campo que não recebeu a chuva, secou.

8 Assim duas ou três cidades andaram errantes a uma cidade para beberem água, e não se saciaram; contudo não vos tendes voltado para mim, diz Jeová.

9 Feri-vos com mangra e bolor; a multidão das vossas hortas e das vossas vinhas e das vossas figueiras e das vosssas oliveiras, comeu-a a lagarta; contudo não vos tendes voltado para mim, diz Jeová.

10 Enviei entre vós a peste à maneira do Egito; matei à espada os vossos mancebos, e levei os vossos cavalos; fiz chegar aos vossos narizes o mau cheiro do vosso arraial; contudo não vos tendes voltado para mim, diz Jeová.

11 Subverti alguns dentre vós, como Deus subverteu a Sodoma e a Gomorra, e ficastes sendo como um tição que se arrebata de um incêndio; contudo não vos tendes voltado para mim, diz Jeová.

12 Portanto assim te farei, ó Israel; e porque te farei isso, prepara-te, Israel, a encontrares com teu Deus.

13 Pois eis quem forma os montes e cria o vento, e declara ao homem qual seja o seu pensamento, quem faz da manhã trevas, e anda sobre os lugares altos da terra; Jeová Deus dos exércitos é o seu nome.

1 Hør dette ord, I Basan-kyr på Samarias fjell, I som undertrykker de ringe, som knuser de fattige, som sier til eders menn: Kom med vin, så vi får drikke!

2 Herren, Israels Gud, har svoret ved sin hellighet: Se, dager kommer over eder da I skal slepes bort med haker, og den siste levning av eder med fiskekroker,

3 og I skal gå ut gjennem murbruddene, hver rett frem for sig, og I skal bli slengt bort i palasset*, sier Herren. / {* seierherrens palass.}

4 Gå til Betel og synd, til Gilgal og synd til gagns, og bær hver morgen frem eders slaktoffer, hver tredje dag eders tiender,

5 og la røk av syret brød stige op som takkoffer og tillys frivillige offer og kunngjør det! For så vil I jo gjerne ha det, I Israels barn, sier Herren, Israels Gud.

6 Og jeg har da latt eder gå med tom munn i alle eders byer og latt eder mangle brød i alle eders hjem; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

7 Jeg har forholdt eder regnet da det ennu var tre måneder igjen til høsten, og har latt det regne over en by, men ikke over en annen; et stykke land fikk regn, og et annet stykke blev fortørket, fordi det ikke kom regn på det,

8 og to, tre byer ravet avsted til en og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

9 Jeg har slått eder med kornbrand og rust; gresshoppene åt op eders mange haver og vingårder og fikentrær og oljetrær; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

10 Jeg har sendt pest blandt eder likesom dengang i Egypten, jeg har drept eders unge menn med sverdet og latt eders hester bli hærfang, og jeg lot stanken fra eders hær stige op i eders nese; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

11 Jeg har omstyrtet byer iblandt eder, således som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og I blev som en brand som er revet ut av ilden; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren.

12 Derfor vil jeg gjøre med dig, Israel, så som jeg har sagt*. Og fordi jeg vil gjøre således med dig, så gjør dig rede til å møte din Gud, Israel! / {* AMO 2, 13 fg. 3, 11 fg. 4, 2 fg.}

13 For se, han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer menneskene deres tanker, han som gjør morgenrøden til mørke og farer frem over jordens høider - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.