1 Palavra de Jeová que veio a Sofonias, filho de Cusi, filho de Gileade, filho de Amarias, filho de Ezequias, nos dias de Josias, filho de Amom, rei de Judá.

2 Hei de consumir por completo tudo de sobre a face da terra, diz Jeová.

3 Consumirei os homens e os animais; consumirei as aves do céu, e os peixes do mar, e os tropeços juntamente com os ímpios; e de sobre a face da terra exterminarei os homens, diz Jeová.

4 Estenderei a minha mão sobre Judá, e sobre todos os habitantes de Jerusalém; exterminarei deste lugar o resto de Baal e o nome dos chemarins juntamente com os sacerdotes;

5 os que adoram o exército do céu sobre os telhados, e os adoradores que juram a Jeová e juram por Milcom;

6 os que se têm desviado de andar em seguimento de Jeová, e os que não têm buscado a Jeová nem têm perguntado por ele.

7 Cala-te diante do Senhor Jeová, porque o dia de Jeová está perto; pois Jeová tem preparado um sacrifício, tem santificado os seus hóspedes.

8 No dia do sacrifício de Jeová castigarei os príncipes, e os filhos do rei, e os que se vestem de trajes estrangeiros.

9 Naquele dia castigarei todos os que saltam por cima do limiar, os quais enchem de violência e de dolo a casa do seu amo.

10 Naquele dia, diz Jeová, haverá uma voz de clamor desde a porta dos peixes, e um uivo desde o segundo quarteirão, e grande quebrantamento desde os outeiros.

11 Uivai, habitantes de Mactés, porque desfeito está todo o povo de Canaã; exterminados os que estavam carregados de prata.

12 Naquele tempo esquadrinharei a Jerusalém com velas, e castigarei os homens que estão encravados nas suas fezes; os quais dizem no seu coração: Jeová não fará o bem, nem fará o mal.

13 As riquezas deles se tornarão em despojo, e as suas casas em desolação; edificarão casas, mas nelas não habitarão; plantarão vinhas, porém não lhes beberão o vinho.

14 O grande dia de Jeová está perto, e vem chegando a toda a pressa, a saber, a voz do dia de Jeová; ali o valente clama amargamente.

15 Esse dia é dia de indignação, dia de tribulação e angústia, dia de alvoroço e de assolação, dia de trevas e de escuridão, dia de nuvens e negrume,

16 dia da trombeta e do alarido, contra as cidades fortificadas, e contra os baluartes altos.

17 Trarei angústia sobre os homens, e eles andarão como cegos, porque pecaram contra Jeová; o sangue deles será derramado como pó, e a sua carne como esterco.

18 Nem a sua prata nem o seu ouro os poderá livrar no dia da indignação de Jeová; mas pelo fogo do seu zelo será devorada a terra toda; porque ele dará fim, sim fim repentino, a todos os que habitam na terra.

1 Dette er Herrens ord som kom til Sefanias, sønn av Kusi, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Esekias, i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda.

2 Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier Herren.

3 Jeg vil ta bort mennesker og dyr, ta bort himmelens fugler og havets fisker og alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige, og jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren.

4 Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere, og jeg vil utrydde av dette sted alt som er igjen av Ba'al, avgudsprestenes navn sammen med prestene

5 og dem som på takene tilbeder himmelens hær, og dem som tilbeder Herren og sverger ham troskap, men på samme tid sverger ved sin konge*, / {* JER 49, 1.}

6 og dem som har vendt sig bort fra Herren, og som ikke har søkt Herren og ikke spurt efter ham.

7 Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær; Herren har stelt til en offerslaktning, han har innvidd sine gjester.

8 Og på Herrens offerslaktnings dag vil jeg hjemsøke høvdingene og kongens sønner og alle som klær sig i utenlandske klær.

9 Og jeg vil på den dag hjemsøke hver den som hopper over dørtreskelen, dem som fyller sin Herres hus med vold og svik.

10 På den dag, sier Herren, skal det lyde skrik fra Fiskeporten og hyl fra stadens andre del og stort brak fra haugene.

11 Hyl, I som bor i Morteren*! For hele kana'anitterfolket** er utslettet; alle de som slepte på masser av sølv, er utryddet. / {* en dyptliggende del av Jerusalem.} / {** kremmerfolket; HSE 12, 8.}

12 Og på den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt.

13 Og deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem.

14 Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen.

15 En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde,

16 en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høie murtinder.

17 Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk.

18 Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.