1 Levantando os olhos, viu Jesus os ricos que deitavam as suas ofertas no cofre do templo.

2 Viu também uma viúva pobrezinha deitar duas pequeninas moedas,

3 e disse: Em verdade vos digo: esta pobre viúva pôs mais do que os outros.

4 Pois todos aqueles lançaram nas ofertas de Deus o que lhes sobra; esta, porém, deu, da sua indigência, tudo o que lhe restava para o sustento.

5 Como lhe chamassem a atenção para a construção do templo feito de belas pedras e recamado de ricos donativos, Jesus disse:

6 Dias virão em que destas coisas que vedes não ficará pedra sobre pedra: tudo será destruído.

7 Então o interrogaram: Mestre, quando acontecerá isso? E que sinal haverá para saber-se que isso se vai cumprir?

8 Jesus respondeu: Vede que não sejais enganados. Muitos virão em meu nome, dizendo: Sou eu; e ainda: O tempo está próximo. Não sigais após eles.

9 Quando ouvirdes falar de guerras e de tumultos, não vos assusteis; porque é necessário que isso aconteça primeiro, mas não virá logo o fim.

10 Disse-lhes também: Levantar-se-ão nação contra nação e reino contra reino.

11 Haverá grandes terremotos por várias partes, fomes e pestes, e aparecerão fenômenos espantosos no céu.

12 Mas, antes de tudo isso, vos lançarão as mãos e vos perseguirão, entregando-vos às sinagogas e aos cárceres, levando-vos à presença dos reis e dos governadores, por causa de mim.

13 Isto vos acontecerá para que vos sirva de testemunho.

14 Gravai bem no vosso espírito de não preparar vossa defesa,

15 porque eu vos darei uma palavra cheia de sabedoria, à qual não poderão resistir nem contradizer os vossos adversários.

16 Sereis entregues até por vossos pais, vossos irmãos, vossos parentes e vossos amigos, e matarão muitos de vós.

17 Sereis odiados por todos por causa do meu nome.

18 Entretanto, não se perderá um só cabelo da vossa cabeça.

19 É pela vossa constância que alcançareis a vossa salvação.

20 Quando virdes que Jerusalém foi sitiada por exércitos, então sabereis que está próxima a sua ruína.

21 Os que então se acharem na Judéia fujam para os montes; os que estiverem dentro da cidade retirem-se; os que estiverem nos campos não entrem na cidade.

22 Porque estes serão dias de castigo, para que se cumpra tudo o que está escrito.

23 Ai das mulheres que, naqueles dias, estiverem grávidas ou amamentando, pois haverá grande angústia na terra e grande ira contra o povo.

24 Cairão ao fio de espada e serão levados cativos para todas as nações, e Jerusalém será pisada pelos pagãos, até se completarem os tempos das nações pagãs.

25 Haverá sinais no sol, na lua e nas estrelas. Na terra a aflição e a angústia apoderar-se-ão das nações pelo bramido do mar e das ondas.

26 Os homens definharão de medo, na expectativa dos males que devem sobrevir a toda a terra. As próprias forças dos céus serão abaladas.

27 Então verão o Filho do Homem vir sobre uma nuvem com grande glória e majestade.

28 Quando começarem a acontecer estas coisas, reanimai-vos e levantai as vossas cabeças; porque se aproxima a vossa libertação.

29 Acrescentou ainda esta comparação: Olhai para a figueira e para as demais árvores.

30 Quando elas lançam os brotos, vós julgais que está perto o verão.

31 Assim também, quando virdes que vão sucedendo estas coisas, sabereis que está perto o Reino de Deus.

32 Em verdade vos declaro: não passará esta geração sem que tudo isto se cumpra.

33 Passarão o céu e a terra, mas as minhas palavras não passarão.

34 Velai sobre vós mesmos, para que os vossos corações não se tornem pesados com o excesso do comer, com a embriaguez e com as preocupações da vida; para que aquele dia não vos apanhe de improviso.

35 Como um laço cairá sobre aqueles que habitam a face de toda a terra.

36 Vigiai, pois, em todo o tempo e orai, a fim de que vos torneis dignos de escapar a todos estes males que hão de acontecer, e de vos apresentar de pé diante do Filho do Homem.

37 Durante o dia Jesus ensinava no templo e, à tarde, saía para passar a noite no monte chamado das Oliveiras.

38 E todo o povo ia de manhã cedo ter com ele, no templo, para ouvi-lo.

1 Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

2 Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

6 Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

7 Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

8 Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

9 Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

11 og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

14 Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

16 Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

20 Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

21 Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

27 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

28 Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

30 Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

31 Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

36 Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

37 Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.