Lucas 22 - Bíblia Online

Aproximava-se a festa dos pães sem fermento, chamada Páscoa. 
Os príncipes dos sacerdotes e os escribas buscavam um meio de matar Jesus, mas temiam o povo. 
Entretanto, Satanás entrou em Judas, que tinha por sobrenome Iscariotes, um dos Doze. 
Judas foi procurar os príncipes dos sacerdotes e os oficiais para se entender com eles sobre o modo de lho entregar. 
Eles se alegraram com isso, e concordaram em lhe dar dinheiro. 
Também ele se obrigou. E buscava ocasião oportuna para o trair, sem que a multidão o soubesse. 
Raiou o dia dos pães sem fermento, em que se devia imolar a Páscoa. 
Jesus enviou Pedro e João, dizendo: Ide e preparai-nos a ceia da Páscoa. 
Perguntaram-lhe eles: Onde queres que a preparemos? 
Ele respondeu: Ao entrardes na cidade, encontrareis um homem carregando uma bilha de água; segui-o até a casa em que ele entrar, 
e direis ao dono da casa: O Mestre pergunta-te: Onde está a sala em que comerei a Páscoa com os meus discípulos? 
Ele vos mostrará no andar superior uma grande sala mobiliada, e ali fazei os preparativos. 
Foram, pois, e acharam tudo como Jesus lhes dissera; e prepararam a Páscoa. 
Chegada que foi a hora, Jesus pôs-se à mesa, e com ele os apóstolos. 
Disse-lhes: Tenho desejado ardentemente comer convosco esta Páscoa, antes de sofrer. 
Pois vos digo: não tornarei a comê-la, até que ela se cumpra no Reino de Deus. 
Pegando o cálice, deu graças e disse: Tomai este cálice e distribuí-o entre vós. 
Pois vos digo: já não tornarei a beber do fruto da videira, até que venha o Reino de Deus. 
Tomou em seguida o pão e depois de ter dado graças, partiu-o e deu-lho, dizendo: Isto é o meu corpo, que é dado por vós; fazei isto em memória de mim. 
Do mesmo modo tomou também o cálice, depois de cear, dizendo: Este cálice é a Nova Aliança em meu sangue, que é derramado por vós... 
Entretanto, eis que a mão de quem me trai está à mesa comigo. 
O Filho do Homem vai, segundo o que está determinado, mas ai daquele homem por quem ele é traído! 
Perguntavam então os discípulos entre si quem deles seria o que tal haveria de fazer. 
Surgiu também entre eles uma discussão: qual deles seria o maior. 
E Jesus disse-lhes: Os reis dos pagãos dominam como senhores, e os que exercem sobre eles autoridade chamam-se benfeitores. 
Que não seja assim entre vós; mas o que entre vós é o maior, torne-se como o último; e o que governa seja como o servo. 
Pois qual é o maior: o que está sentado à mesa ou o que serve? Não é aquele que está sentado à mesa? Todavia, eu estou no meio de vós, como aquele que serve. 
E vós tendes permanecido comigo nas minhas provações; 
eu, pois, disponho do Reino a vosso favor, assim como meu Pai o dispôs a meu favor, 
para que comais e bebais à minha mesa no meu Reino e vos senteis em tronos, para julgar as doze tribos de Israel. 
Simão, Simão, eis que Satanás vos reclamou para vos peneirar como o trigo; 
mas eu roguei por ti, para que a tua confiança não desfaleça; e tu, por tua vez, confirma os teus irmãos. 
Pedro disse-lhe: Senhor, estou pronto a ir contigo tanto para a prisão como para a morte. 
Jesus respondeu-lhe: Digo-te, Pedro, não cantará hoje o galo, até que três vezes hajas negado que me conheces. 
Depois ajuntou: Quando vos mandei sem bolsa, sem mochila e sem calçado, faltou-vos porventura alguma coisa? Eles responderam: Nada. 
Mas agora, disse-lhes ele, aquele que tem uma bolsa, tome-a; aquele que tem uma mochila, tome-a igualmente; e aquele que não tiver uma espada, venda sua capa para comprar uma. 
Pois vos digo: é necessário que se cumpra em mim ainda este oráculo: E foi contado entre os malfeitores {Is 53,12}. Com efeito, aquilo que me diz respeito está próximo de se cumprir. 
Eles replicaram: Senhor, eis aqui duas espadas. Basta, respondeu ele. 
Conforme o seu costume, Jesus saiu dali e dirigiu-se para o monte das Oliveiras, seguido dos seus discípulos. 
Ao chegar àquele lugar, disse-lhes: Orai para que não caiais em tentação. 
Depois se afastou deles à distância de um tiro de pedra e, ajoelhando-se, orava: 
Pai, se é de teu agrado, afasta de mim este cálice! Não se faça, todavia, a minha vontade, mas sim a tua. 
Apareceu-lhe então um anjo do céu para confortá-lo. 
Ele entrou em agonia e orava ainda com mais instância, e seu suor tornou-se como gotas de sangue a escorrer pela terra. 
Depois de ter rezado, levantou-se, foi ter com os discípulos e achou-os adormecidos de tristeza. 
Disse-lhes: Por que dormis? Levantai-vos, orai, para não cairdes em tentação. 
Ele ainda falava, quando apareceu uma multidão de gente; e à testa deles vinha um dos Doze, que se chamava Judas. Achegou-se de Jesus para o beijar. 
Jesus perguntou-lhe: Judas, com um beijo trais o Filho do Homem! 
Os que estavam ao redor dele, vendo o que ia acontecer, perguntaram: Senhor, devemos atacá-los à espada? 
E um deles feriu o servo do príncipe dos sacerdotes, decepando-lhe a orelha direita. 
Mas Jesus interveio: Deixai, basta. E, tocando na orelha daquele homem, curou-o. 
Voltando-se para os príncipes dos sacerdotes, para os oficiais do templo e para os anciãos que tinham vindo contra ele, disse-lhes: Saístes armados de espadas e cacetes, como se viésseis contra um ladrão. 
Entretanto, eu estava todos os dias convosco no templo, e não estendestes as mãos contra mim; mas esta é a vossa hora e do poder das trevas. 
Prenderam-no então e conduziram-no à casa do príncipe dos sacerdotes. Pedro seguia-o de longe. 
Acenderam um fogo no meio do pátio, e sentaram-se em redor. Pedro veio sentar-se com eles. 
Uma criada percebeu-o sentado junto ao fogo, encarou-o de perto e disse: Também este homem estava com ele. 
Mas ele negou-o: Mulher, não o conheço. 
Pouco depois, viu-o outro e disse-lhe: Também tu és um deles. Pedro respondeu: Não, eu não o sou. 
Passada quase uma hora, afirmava um outro: Certamente também este homem estava com ele, pois também é galileu. 
Mas Pedro disse: Meu amigo, não sei o que queres dizer. E no mesmo instante, quando ainda falava, cantou o galo. 
Voltando-se o Senhor, olhou para Pedro. Então Pedro se lembrou da palavra do Senhor: Hoje, antes que o galo cante, negar-me-ás três vezes. 
Saiu dali e chorou amargamente. 
Entretanto, os homens que guardavam Jesus escarneciam dele e davam-lhe bofetadas. 
Cobriam-lhe o rosto e diziam: Adivinha quem te bateu! 
E injuriavam-no ainda de outros modos. 
Ao amanhecer, reuniram-se os anciãos do povo, os príncipes dos sacerdotes e os escribas, e mandaram trazer Jesus ao seu conselho. 
Perguntaram-lhe: Dize-nos se és o Cristo! Respondeu-lhes ele: Se eu vo-lo disser, não me acreditareis; 
e se vos fizer qualquer pergunta, não me respondereis. 
Mas, doravante, o Filho do Homem estará sentado à direita do poder de Deus. 
Então perguntaram todos: Logo, tu és o Filho de Deus? Respondeu: Sim, eu sou. 
Eles então exclamaram: Temos nós ainda necessidade de testemunho? Nós mesmos o ouvimos da sua boca. 

Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær; 
og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket. 
Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, 
og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. 
Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, 
og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr. 
Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. 
Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! 
De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? 
Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, 
og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? 
Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. 
De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. 
Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. 
Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; 
for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. 
Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! 
For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. 
Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! 
Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. 
Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. 
For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! 
De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. 
Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. 
Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. 
Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. 
For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. 
Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, 
og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, 
så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 
Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 
men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! 
Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. 
Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. 
Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. 
Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! 
For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. 
Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok. 
Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. 
Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse! 
Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa: 
Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! 
Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham. 
Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden. 
Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse, 
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse! 
Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham. 
Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss? 
Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd? 
Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. 
Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham. 
Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker; 
da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt. 
Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter. 
De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem. 
Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham. 
Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! 
Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det. 
Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer. 
Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen. 
Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger. 
Og han gikk ut og gråt bitterlig. 
Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham, 
og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig? 
Og mange andre spottord talte de til ham. 
Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte 
og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke; 
og om jeg spør, svarer I ikke. 
Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd. 
Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det. 
Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn. 

Lucas 23

Veja também

Reflexões sobre o amor de Deus revelado no Natal

O que a Bíblia diz sobre o perdão? 7 versículos para refletir