A Psalm by David.

1 Yahweh, I have called on you.

Come to me quickly!

Listen to my voice when I call to you.

2 Let my prayer be set before you like incense;

the lifting up of my hands like the evening sacrifice.

3 Set a watch, Yahweh, before my mouth.

Keep the door of my lips.

4 Don’t incline my heart to any evil thing,

to practice deeds of wickedness with men who work iniquity.

Don’t let me eat of their delicacies.

5 Let the righteous strike me, it is kindness;

let him reprove me, it is like oil on the head;

don’t let my head refuse it;

Yet my prayer is always against evil deeds.

6 Their judges are thrown down by the sides of the rock.

They will hear my words, for they are well spoken.

7 "As when one plows and breaks up the earth,

our bones are scattered at the mouth of Sheol."

8 For my eyes are on you, Yahweh, the Lord.

I take refuge in you.

Don’t leave my soul destitute.

9 Keep me from the snare which they have laid for me,

from the traps of the workers of iniquity.

10 Let the wicked fall together into their own nets

while I pass by.

1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!

2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!

3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!

4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!

5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.

6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.

7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.

8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!

9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!

10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!