1 Deus é o nosso refúgio e fortaleza, socorro bem presente na angústia.2 Portanto não temeremos, ainda que a terra se mude, e ainda que os montes se transportem para o meio dos mares.3 Ainda que as águas rujam e se perturbem, ainda que os montes se abalem pela sua braveza. (Selá.)4 Há um rio cujas correntes alegram a cidade de Deus, o santuário das moradas do Altíssimo.5 Deus está no meio dela; não se abalará. Deus a ajudará, já ao romper da manhã.6 Os gentios se embraveceram; os reinos se moveram; ele levantou a sua voz e a terra se derreteu.7 O Senhor dos Exércitos está conosco; o Deus de Jacó é o nosso refúgio. (Selá.)8 Vinde, contemplai as obras do Senhor; que desolações tem feito na terra!9 Ele faz cessar as guerras até ao fim da terra; quebra o arco e corta a lança; queima os carros no fogo.10 Aquietai-vos, e sabei que eu sou Deus; serei exaltado entre os gentios; serei exaltado sobre a terra.11 O Senhor dos Exércitos está conosco; o Deus de Jacó é o nosso refúgio. (Selá.)

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.