1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge. 2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; 3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; 4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet. 5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. 6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

7 frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.

8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære! 9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!

11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn; 12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; 13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov; 14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung(-) 15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti! 16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod; 17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det; 18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv. 19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.

20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;

21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier: 22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? 23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord. 24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning, 26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, 27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder. 28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig. 29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren, 30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, 31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. 32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem; 33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.

1 The proverbs of Solomon the son of David, king of Israel; 2 To know wisdom and instruction; to perceive the words of understanding; 3 To receive the instruction of wisdom, justice, and judgment, and equity;*1.3 equity: Heb. equities 4 To give subtilty to the simple, to the young man knowledge and discretion.*1.4 discretion: or, advisement 5 A wise man will hear, and will increase learning; and a man of understanding shall attain unto wise counsels: 6 To understand a proverb, and the interpretation; the words of the wise, and their dark sayings.*1.6 the interpretation: or, an eloquent speech

7 The fear of the LORD is the beginning of knowledge: but fools despise wisdom and instruction.*1.7 the beginning: or, the principal part 8 My son, hear the instruction of thy father, and forsake not the law of thy mother: 9 For they shall be an ornament of grace unto thy head, and chains about thy neck.*1.9 an…: Heb. an adding

10 My son, if sinners entice thee, consent thou not. 11 If they say, Come with us, let us lay wait for blood, let us lurk privily for the innocent without cause: 12 Let us swallow them up alive as the grave; and whole, as those that go down into the pit: 13 We shall find all precious substance, we shall fill our houses with spoil: 14 Cast in thy lot among us; let us all have one purse: 15 My son, walk not thou in the way with them; refrain thy foot from their path: 16 For their feet run to evil, and make haste to shed blood. 17 Surely in vain the net is spread in the sight of any bird.*1.17 in the…: Heb. in the eyes of every thing that hath a wing 18 And they lay wait for their own blood; they lurk privily for their own lives. 19 So are the ways of every one that is greedy of gain; which taketh away the life of the owners thereof.

20 Wisdom crieth without; she uttereth her voice in the streets:*1.20 Wisdom: Heb. Wisdoms, that is, Excellent wisdom 21 She crieth in the chief place of concourse, in the openings of the gates: in the city she uttereth her words, saying, 22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? and the scorners delight in their scorning, and fools hate knowledge? 23 Turn you at my reproof: behold, I will pour out my spirit unto you, I will make known my words unto you.

24 Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded; 25 But ye have set at nought all my counsel, and would none of my reproof: 26 I also will laugh at your calamity; I will mock when your fear cometh; 27 When your fear cometh as desolation, and your destruction cometh as a whirlwind; when distress and anguish cometh upon you. 28 Then shall they call upon me, but I will not answer; they shall seek me early, but they shall not find me: 29 For that they hated knowledge, and did not choose the fear of the LORD: 30 They would none of my counsel: they despised all my reproof. 31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and be filled with their own devices. 32 For the turning away of the simple shall slay them, and the prosperity of fools shall destroy them.*1.32 turning…: or, ease of the simple 33 But whoso hearkeneth unto me shall dwell safely, and shall be quiet from fear of evil.