1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand, 2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap! 3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd. 5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. 6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det. 7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! 8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus, 9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år, 10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus, 11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, 12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning, 13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig! 14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene? 17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig! 18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru! 19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken! 20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? 21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier. 22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.

1 My son, attend unto my wisdom, and bow thine ear to my understanding: 2 That thou mayest regard discretion, and that thy lips may keep knowledge.

3 For the lips of a strange woman drop as an honeycomb, and her mouth is smoother than oil:*5.3 mouth: Heb. palate 4 But her end is bitter as wormwood, sharp as a twoedged sword. 5 Her feet go down to death; her steps take hold on hell. 6 Lest thou shouldest ponder the path of life, her ways are moveable, that thou canst not know them. 7 Hear me now therefore, O ye children, and depart not from the words of my mouth. 8 Remove thy way far from her, and come not nigh the door of her house: 9 Lest thou give thine honour unto others, and thy years unto the cruel: 10 Lest strangers be filled with thy wealth; and thy labours be in the house of a stranger;*5.10 thy wealth: Heb. thy strength 11 And thou mourn at the last, when thy flesh and thy body are consumed, 12 And say, How have I hated instruction, and my heart despised reproof; 13 And have not obeyed the voice of my teachers, nor inclined mine ear to them that instructed me! 14 I was almost in all evil in the midst of the congregation and assembly.

15 Drink waters out of thine own cistern, and running waters out of thine own well. 16 Let thy fountains be dispersed abroad, and rivers of waters in the streets. 17 Let them be only thine own, and not strangers’ with thee. 18 Let thy fountain be blessed: and rejoice with the wife of thy youth. 19 Let her be as the loving hind and pleasant roe; let her breasts satisfy thee at all times; and be thou ravished always with her love.*5.19 satisfy…: Heb. water thee*5.19 be thou…: Heb. err thou always in her love 20 And why wilt thou, my son, be ravished with a strange woman, and embrace the bosom of a stranger? 21 For the ways of man are before the eyes of the LORD, and he pondereth all his goings.

22 His own iniquities shall take the wicked himself, and he shall be holden with the cords of his sins.*5.22 sins: Heb. sin 23 He shall die without instruction; and in the greatness of his folly he shall go astray.