1 Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem! 2 For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke.

3 Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget,

4 og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods. 5 En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft. 6 Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse.

7 Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op.

8 Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed. 9 Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk.

10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

11 Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!

12 Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger?

13 Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!

14 Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.

15 Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem!

16 For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer.

17 Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig,

18 forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. {og til dig}

19 La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige!

20 For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner.

21 Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre;

22 for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge {Gud og kongen.} (-)hvem kjenner den?

23 Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk.

24 Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over; 25 men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem. 26 Kyss på leber gir den som svarer med rette ord.

27 Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus.

28 Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber?

29 Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger.

30 Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård,

31 og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned. 32 Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: 33 Sier du: La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile(-) 34 så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.

1 Be not thou envious against evil men, neither desire to be with them. 2 For their heart studieth destruction, and their lips talk of mischief.

3 Through wisdom is an house builded; and by understanding it is established: 4 And by knowledge shall the chambers be filled with all precious and pleasant riches. 5 A wise man is strong; yea, a man of knowledge increaseth strength.*24.5 is strong: Heb. is in strength*24.5 increaseth…: Heb. strengtheneth might 6 For by wise counsel thou shalt make thy war: and in multitude of counsellors there is safety.

7 Wisdom is too high for a fool: he openeth not his mouth in the gate. 8 He that deviseth to do evil shall be called a mischievous person. 9 The thought of foolishness is sin: and the scorner is an abomination to men. 10 If thou faint in the day of adversity, thy strength is small.*24.10 small: Heb. narrow

11 If thou forbear to deliver them that are drawn unto death, and those that are ready to be slain; 12 If thou sayest, Behold, we knew it not; doth not he that pondereth the heart consider it? and he that keepeth thy soul, doth not he know it? and shall not he render to every man according to his works?

13 My son, eat thou honey, because it is good; and the honeycomb, which is sweet to thy taste:*24.13 to…: Heb. upon thy palate 14 So shall the knowledge of wisdom be unto thy soul: when thou hast found it, then there shall be a reward, and thy expectation shall not be cut off.

15 Lay not wait, O wicked man, against the dwelling of the righteous; spoil not his resting place: 16 For a just man falleth seven times, and riseth up again: but the wicked shall fall into mischief.

17 Rejoice not when thine enemy falleth, and let not thine heart be glad when he stumbleth: 18 Lest the LORD see it, and it displease him, and he turn away his wrath from him.*24.18 it displease…: Heb. it be evil in his eyes

19 Fret not thyself because of evil men, neither be thou envious at the wicked;*24.19 Fret…: or, Keep not company with the wicked 20 For there shall be no reward to the evil man; the candle of the wicked shall be put out.*24.20 candle: or, lamp

21 My son, fear thou the LORD and the king: and meddle not with them that are given to change:*24.21 them…: Heb. changers 22 For their calamity shall rise suddenly; and who knoweth the ruin of them both?

23 These things also belong to the wise. It is not good to have respect of persons in judgment. 24 He that saith unto the wicked, Thou art righteous; him shall the people curse, nations shall abhor him: 25 But to them that rebuke him shall be delight, and a good blessing shall come upon them.*24.25 a good…: Heb. a blessing of good 26 Every man shall kiss his lips that giveth a right answer.*24.26 that…: Heb. that answereth right words 27 Prepare thy work without, and make it fit for thyself in the field; and afterwards build thine house.

28 Be not a witness against thy neighbour without cause; and deceive not with thy lips. 29 Say not, I will do so to him as he hath done to me: I will render to the man according to his work.

30 I went by the field of the slothful, and by the vineyard of the man void of understanding; 31 And, lo, it was all grown over with thorns, and nettles had covered the face thereof, and the stone wall thereof was broken down. 32 Then I saw, and considered it well: I looked upon it, and received instruction.*24.32 considered…: Heb. set my heart 33 Yet a little sleep, a little slumber, a little folding of the hands to sleep: 34 So shall thy poverty come as one that travelleth; and thy want as an armed man.*24.34 an…: Heb. a man of shield