1 Utsagn om Syne-dalen {de. Jerusalem, hvor profetene skuet syner fra Herren.} Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene? 2 Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig. 3 Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort. 4 Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang! 5 For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet. 6 Elam bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir har tatt dekket av sitt skjold. 7 Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.
8 Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset,
9 og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam, 10 og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren, 11 og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette, {det som rammer Jerusalem} og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke. 12 Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder. 13 Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; de sier: La oss ete og drikke, for imorgen dør vi! 14 Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
15 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:
16 Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget? 17 Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen, 18 han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus! 19 Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned. 20 Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias’sønn,
21 og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus. 22 Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op. 23 Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus. 24 Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene. {de. hele hans ætt} 25 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.
1 22.1 cp. 13.1. CARGA del 22.1 ver. 5valle de la visión. ¿Qué tienes ahora, que toda tú te has subido sobre los terrados?
2 Tú, llena de alborotos, ciudad turbulenta, 22.2 cp. 32.13.ciudad alegre; tus muertos no son muertos á cuchillo, ni muertos en guerra.
3 22.3 2 R. 25.2-11. 2 Cr. 33.10. Todos tus príncipes juntos huyeron del arco, fueron atados: todos los que en ti se hallaron, fueron atados juntamente, aunque lejos se habían huído.
4 Por esto dije: Dejadme, lloraré amargamente; no os afanéis por consolarme de la destrucción de la hija de mi pueblo.
5 Porque día es de alboroto, 22.5 cp. 37.3.y de huella, y de fatiga 22.5 Lm. 2.2.por el Señor Jehová de los ejércitos en el valle de la visión, para derribar el muro, y dar grita al monte.
6 Y Elam tomó aljaba 22.6 Jer. 49.35.en carro de hombres y de caballeros; y 22.6 2 R. 16.9.Chîr descubrió escudo.
7 Y acaeció que tus hermosos valles fueron llenos de carros, y los de á caballo acamparon á la puerta.
8 Y desnudó la cobertura de Judá; y miraste en aquel día hacia 22.8 1 R. 7.2.la casa de armas del bosque.
9 Y visteis las roturas 22.9 2 R. 20.20. 2 Cr. 32.4,5.de la ciudad de David, que se multiplicaron; y recogisteis las aguas de la 22.9 cp. 7.3.pesquera de abajo.
10 Y contasteis las casas de Jerusalem, y derribasteis casas para fortificar el muro.
11 E hicisteis foso 22.11 Neh. 3.16.entre los dos muros con las aguas de la pesquera vieja: y no tuvisteis respeto al que la hizo, ni mirasteis de lejos al que la labró.
12 Por tanto el Señor Jehová de los ejércitos 22.12 Jl. 2.17.llamó en este día á llanto y á endechas, 22.12 cp. 3.24.a mesar y á vestir saco.
13 Y he aquí gozo y alegría, matando vacas y degollando ovejas, comer carne y beber vino, diciendo: 22.13 1 Co. 15.32.Comamos y bebamos, que mañana moriremos.
14 Esto fué revelado á mis oídos de parte de Jehová de los ejércitos: Que este pecado no os será perdonado hasta que muráis, dice el Señor Jehová de los ejércitos.
15 Jehová de los ejércitos dice así: Ve, entra á este tesorero, á 22.15 2 R. 18.18,37. cp. 36.3.Sebna el mayordomo, y dile:
16 ¿Qué tienes tú aquí, ó á quien tienes tú aquí, que labraste aquí sepulcro para ti, como el que en lugar alto labra su sepultura, ó el que esculpe para sí morada en una peña?
17 He aquí que Jehová te trasportará en duro cautiverio, y de cierto te cubrirá el rostro.
1 Ruina de Tiro
2 y su restauración.
18 Te echará á rodar con ímpetu, como á bola por tierra larga de términos: allá morirás, y allá estarán los carros de tu gloria, oh vergüenza de la casa de tu señor.
19 Y arrojarte he de tu lugar, y de tu puesto te empujaré.
20 Y será que, en aquel día, llamaré á mi siervo 22.20 2 R. 18.18,37. cp. 36.3.Eliacim, hijo de Hilcías;
21 Y vestirélo de tus vestiduras, y le fortaleceré con tu talabarte, y entregaré en sus manos tu potestad; y será padre al morador de Jerusalem, y á la casa de Judá.
22 Y pondré la llave de la casa de David 22.22 cp. 9.6.sobre su hombro; 22.22 Job 12.14. Ap. 3.7.y abrirá, y nadie cerrará; cerrará, y nadie abrirá.
23 E hincarélo como 22.23 ver. 25. Esd. 9.8. cp. 33.20 y 54.2clavo en lugar firme; y será 22.23 cp. 9.7.por asiento de honra á la casa de su padre.
24 Y colgarán de él toda la honra de la casa de su padre, los hijos y los nietos, todos los vasos menores, desde los vasos de beber hasta todos los instrumentos de música.
25 En aquel día, dice Jehová de los ejércitos, 22.25 ver. 23el clavo hincado en lugar firme será quitado, y será quebrado y caerá; y 22.25 cp. 13.1.la carga que sobre él se puso, se echará á perder; 22.25 cp. 1.20.porque Jehová habló.