1 Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos’sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger. 2 Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren 3 og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit. 4 Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så:
5 Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder. 6 Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by. 7 Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt: 8 Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas’solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned.
9 En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom:
10 Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år. 11 Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille. 12 Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han {Gud.} mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig. 13 Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig. 14 Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig! 15 Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det; stille vil jeg vandre alle mine år efter min sjels bitre smerte. 16 Herre! Ved dem {ved dine ord} lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve! 17 Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg. 18 For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet. 19 De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet. 20 Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus. 21 Esaias sa at de skulde hente en fikenkake og legge den som plaster på bylden, så han kunde bli frisk igjen. 22 Esekias sa: Hvad skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå op til Herrens hus?
1 EN aquellos días 38.1 Hasta ver. 8, 2 R. 20.1-6,9-11.cayó Ezechîas enfermo para morir. Y vino á él Isaías profeta, hijo de Amoz, y díjole: Jehová dice así: Ordena tu casa, porque tú morirás, y no vivirás.
2 Entonces volvió Ezechîas su rostro á la pared, é hizo oración á Jehová.
3 Y dijo: 38.3 Neh. 13.14.Oh Jehová, ruégote te acuerdes ahora que he andado delante de ti en verdad y con íntegro corazón, y que he hecho lo que ha sido agradable delante de tus ojos. Y lloró Ezechîas con gran lloro.
4 Entonces fué palabra de Jehová á Isaías, diciendo:
5 Ve, y di á Ezechîas: Jehová Dios de David tu padre dice así: Tu oración he oído, y visto tus lágrimas: he aquí que yo añado á tus días quince años.
6 Y te libraré, y á esta ciudad, de mano del rey de Asiria; y á 38.6 cp. 37.35.esta ciudad ampararé.
7 Y esto te será señal de parte de Jehová, que Jehová hará esto que ha dicho:
8 38.8 2 R. 20.9,10. He aquí que yo vuelvo atrás la sombra de los grados, que ha descendido en el reloj de Achâz por el sol, diez grados. Y el sol fué tornado diez grados atrás, por los cuales había ya descendido.
9 Escritura de Ezechîas rey de Judá, de cuando enfermó y sanó de su enfermedad.
10 Yo dije: En el medio de mis días iré á las puertas del sepulcro:
Privado soy del resto de mis años.
11 Dije: No veré á JAH, á JAH 38.11 Sal. 27.13 y 116.9.en la tierra de los que viven:
Ya no veré más hombre con los moradores del mundo.
12 38.12 Job 7.6. Mi morada ha sido movida y traspasada de mí, 38.12 2 Co. 5.1.como tienda de pastor.
Como el tejedor corté mi vida; cortaráme con la enfermedad;
Me consumirás entre el día y la noche.
1 Cántico de Ezechîas.
2 Los embajadores de Babilonia.
13 Contaba yo hasta la mañana.
Como un león molió todos mis huesos:
De la mañana á la noche me acabarás.
14 Como la grulla y como la golondrina me quejaba;
38.14 cp. 59.11. Gemía como la paloma: 38.14 Sal. 69.3.alzaba en lo alto mis ojos: Jehová, violencia padezco; confórtame.
15 ¿Qué diré? El que me lo dijo, él mismo lo ha hecho.
Andaré recapacitando 38.15 1 R. 21.27. Job 7.10 y 10.1.en la amargura de mi alma todos los años de mi vida.
16 Oh Señor, sobre ellos vivirán tus piedades,
Y á todos diré consistir en ellas la vida de mi espíritu;
Pues tú me restablecerás, y me harás que viva.
17 He aquí amargura grande me sobrevino en la paz:
Mas á ti plugo librar mi vida del hoyo de corrupción.
Porque echaste tras tus espaldas todos mis pecados.
18 38.18 Sal. 6.5 y 30.9 y 88.11 y 115.17. Ec. 9.10. Porque el sepulcro no te celebrará, ni te alabará la muerte;
38.18 Sal. 28.1. Ni los que descienden al hoyo esperarán tu verdad.
19 El que vive, el que vive, éste te confesará, como yo hoy:
38.19 Dt. 4.9. Sal. 78.3,4. El padre hará notoria tu verdad á los hijos.
20 Jehová para salvarme;
Por tanto cantaremos nuestros salmos
En la casa de Jehová todos los días de nuestra vida.
21 Y 38.21 2 R. 20.7.había dicho Isaías: Tomen masa de higos, y pónganla en la llaga, y sanará.
22 Había asimismo dicho 38.22 2 R. 20.8.Ezechîas: ¿Qué señal tendré de que he de subir á la casa de Jehová?