Jesaja 10

1 *5,23;Am 5,11;Mi 7,3Ve dem som gir urettferdige påbud

og skriver undertrykkende forskrifter,

2 *2 Mos 23,6;5 Mos 16,19;24,17;27,19;Ordsp 18,5;Am 5,11driver fattige bort fra domstolen

og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt,

gjør enker til sitt bytte,

og plyndrer farløse.

3 *Ordsp 1,26f;Jer 5,31Men hva vil dere gjøre på oppgjørsdagen,

når ødeleggelsen kommer fra det fjerne?

Hvem flykter dere til for å få hjelp,

og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres

4 uten å måtte knele blant fanger

eller falle blant drepte?

Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,

hånden er fremdeles løftet.

Dommen over Assur

5 *7,20Ve Assur, min vredes ris!

Stokken de har i hånden, er min harme.

6 *Sal 18,43;83,11;Klag 3,45;Mi 7,10* 10,6 et ugudelig folk Israel, som har falt fra Herren. Jeg sender ham mot et ugudelig folk,

byr ham fare mot folket jeg er harm på,

for å plyndre og røve, ta bytte og rov

og tråkke det ned som avfall i gaten.

7 Men det er ikke slik han mener det

og ikke slik hans hjerte tenker det,

for han vil ødelegge

og utrydde mange folkeslag.

8 *36,18–20Han sier: «Er ikke mine stormenn

konger alle sammen?

9 * 10,9 Kalno , Hamat , Arpad arameiske bystater som ble erobret av assyrerne. Kalno er det samme som Kalne i Am 6,2. Karkemisj viktig by ved Eufrats øvre løp. Jf. Jer 46,2. Er ikke Kalno som Karkemisj,

Hamat som Arpad,

Samaria som Damaskus?

10 Når min hånd har nådd til avgudenes riker,

hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria,

11 skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme

med Jerusalem og gudebildene hennes

som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?»

12 *37,36–38Men det skal skje:

Når Herren har fullført hele sitt verk

på Sion-fjellet og i Jerusalem,

da krever jeg kongen av Assur til regnskap

for frukten av hans hovmodige hjerte

og glimtet i hans stolte øyne.

13 For han har sagt:

«Dette har jeg gjort med min sterke hånd

og i min visdom, for jeg er klok.

Jeg flyttet folkenes grenser

og plyndret skattene deres,

med makt har jeg drevet innbyggerne ut.

14 Min hånd fant folkenes rikdom

som den finner et fuglerede,

og slik en samler forlatte egg,

har jeg samlet alle jordens riker.

Det var ingen som rørte en vinge

eller åpnet nebbet og pep.»

15 Kan øksen briske seg mot den som hugger,

setter sagen seg over den som sager?

Som om staven skulle svinge ham som løfter den,

og stokken løfte ham som ikke er av tre!

16 Derfor skal Herren, hærskarenes Herre,

gjøre de kraftige karene hans magre.

Under all hans prakt skal det tennes en ild,

en brennende ild.

17 *9,18Israels lys skal bli til en ild

og hans Hellige til en flamme,

som brenner og fortærer

både torn og tistel på en eneste dag.

18 I hans herlige skoger og hager

skal den gjøre ende på sjel og kropp,

det skal gå som når en syk tæres bort.

19 Så liten blir resten av trær i skogen

at en smågutt kan skrive opp tallet.

En rest skal vende om

20 Den dagen skal resten av Israel

og de som slapp unna i Jakobs hus,

ikke lenger støtte seg til ham som slo dem,

men de skal støtte seg i troskap til Herren, Israels Hellige.

21 *4,3* 10,21 En rest skal vende om hebr. sjear-jasjub. >7,3. En rest skal vende om

til den veldige Gud,

en rest av Jakob.

22 *Rom 9,27For selv om folket ditt, Israel,

var som havets sand,

skal bare en rest vende om.

Utslettelsen er fastsatt,

med rettferd strømmer den på.

23 *28,22For Herren, hærskarenes Gud,

fullfører utslettelsen som er fastsatt

over hele jorden.

24 *14,24ffDerfor, så sier Herren, hærskarenes Gud:

Mitt folk, du som bor på Sion,

vær ikke redd for Assur

når han slår deg med stokken

og løfter staven sin over deg,

slik de gjorde i Egypt.

25 *2 Mos 14,16ff;Dom 7,19–25;Jes 9,4;14,5Om bare en liten stund

er det slutt på min harme,

min vrede gjør ende på dem.

26 * 10,26 Midjan >9,4. Da skal Herren over hærskarene

svinge svepen over ham,

som da han slo Midjan ved Oreb-berget.

Han skal løfte staven over havet,

slik han gjorde i Egypt.

27 Den dagen skal det skje

at byrden tas bort fra skulderen din

og åket fra nakken din.

Så velfødd blir du at åket brister.

Fienden går mot Jerusalem

28 Han er kommet over Ajjat

og har dratt forbi Migron.

I Mikmas lagrer han utstyr.

29 De har gått gjennom skaret.

«I Geba slår vi leir for natten!»

Rama skjelver,

Sauls Gibea har flyktet.

30 Skrik høyt, du Gallims datter!

Lytt, Laisja! Svar, Anatot!

31 Madmena har kommet seg unna,

de som bor i Gebim, har berget seg.

32 Allerede i dag vil han stå i Nob.

Han svinger hånden

mot fjellet til datter Sion,

Jerusalems høyde.

33 *Am 2,9Se, Herren, hærskarenes Herre,

hugger greinene av med voldsom kraft.

Høyvokste trær blir felt,

høye stammer skal falle.

34 *2,12ffTetteste skogen skal hugges ned med øks,

Libanon skal falle for Den veldige.