Guds makt og menneskemakt
1 Sal 20,8;Jes 18,1f;30,2;Hos 1,7Ve dem som drar ned til Egypt etter hjelp!
De støtter seg til hester,
de stoler på vogner fordi de er mange,
og på ryttere fordi de er tallrike.
Men de vender seg ikke til Israels Hellige,
de søker ikke Herren.
2 45,7;Am 3,6Men også han er vis.
Han lar ulykken komme,
sine ord tar han ikke tilbake.
Han reiser seg mot de ondes hus
og mot ugjerningsmenn
som kommer til hjelp.
3 Sal 33,17;146,3ff;Jes 18,2Egypterne er mennesker, ikke guder,
hestene er kjøtt, ikke ånd.
Herren strekker ut hånden.
Da snubler den som hjelper,
da faller den som hjelpes,
de skal gå til grunne alle sammen.
4 For så har Herren sagt til meg:
Slik løven og ungløven
knurrer over sitt bytte
og ikke blir skremt av rop
eller dukker seg for ståk
når en stor flokk gjetere
samler seg mot dem,
slik skal Herren over hærskarene
stige ned og stride
mot Sions fjell og høyde.
5 5 Mos 32,11;Sal 91,4;Matt 23,37 31,5 gå forbi >2 Mos 12,13. Lik flygende fugler
skal Herren over hærskarene
forsvare Jerusalem,
forsvare og berge,
gå forbi og utfri.
6 Jer 3,12;Esek 14,6Vend om til ham
som israelittene har falt fra
så dypt!
7 2,20+Den dagen skal alle forkaste
avgudene av sølv
og avgudene av gull
som deres egne hender har laget
til synd.
8 37,36ffAssur skal falle, men ikke for manns sverd,
han skal felles, men ikke av menneskesverd.
Han skal flykte for sverdet,
hans unge menn
må gjøre tvangsarbeid.
9 31,9 Hans klippe Assyrernes hovedgud Assur ble også kalt «den store klippen». Jf. 5 Mos 32,31. Hans klippe skal dra bort i redsel,
hans fyrster skremmes bort fra banneret,
sier Herren,
han som har en ild i Sion
og en ovn i Jerusalem.