Jerusalems nød og frelse
1 Jer 30,16;Hab 2,8Ve deg som herjer,
men ikke selv er herjet,
ve deg som sviker
uten å være sveket!
Når du har herjet fra deg,
skal du herjes,
når du har sveket ferdig,
skal de svike deg.
2 Dan 9,19Vær oss nådig, Herre,
til deg setter vi vårt håp!
Vær vår styrke morgen etter morgen,
vår frelse i nødens tid!
3 4 Mos 10,35;Sal 68,2For den veldige larmen flykter folkene,
når du reiser deg, blir folkeslag spredt.
4 De sanker bytte hos dere
som gnagende gresshopper,
de stormer fram i sverm.
5 Sal 113,5;138,6;Jes 57,15Opphøyd er Herren, han bor i det høye.
Han fyller Sion med rett og rettferd.
6 Da skal trygge tider komme til deg,
rikdom av frelse, visdom og kunnskap,
frykt for Herren, det er hans skatt.
7 33,7 Ariel >29,1. Se, folket i Ariel klager på gaten,
de som forhandlet om fred, gråter bittert.
8 Dom 5,6Veiene ligger øde,
ingen ferdes på stiene mer.
Pakten brytes, vitner foraktes,
et menneske regnes ikke for noe.
9 Nah 1,4Landet sørger og tørker ut,
Libanon visner av skam,
Saron er blitt som en ødemark,
Basan og Karmel mister løvet.
10 Nå vil jeg reise meg, sier Herren,
nå vil jeg stå opp,
nå vil jeg stige fram.
11 Dere unnfanger høy
og føder halm,
pusten deres er en ild
som fortærer dere.
12 Folkene blir brent til kalk,
satt fyr på som nedhugget tornekratt.
13 Hør hva jeg vil gjøre,
dere som er langt borte,
kjenn min styrke,
dere som er nær!
14 5 Mos 4,24;Jes 30,27ff;Hebr 12,29 33,14 en fortærende ild når Herren kommer til dom. Jf. 30,27. Synderne på Sion er slått av skrekk,
angst griper de ugudelige:
«Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild,
hvem av oss kan bo ved evige flammer?»
15 Sal 15,2ff;24,3ff;Matt 5,6ff«Den som går rettferdig fram,
taler det som er rett,
forakter fortjeneste av utpressing,
vinker bestikkelse bort,
lukker ørene for rykter om drap
og lukker øynene for det som er ondt,
16 Sal 23,1fhan får bo på høye steder
og ta tilflukt i klippeborger,
han får sitt brød og har alltid vann.»
17 33,17 kongen den messianske konge eller Herren selv, jf. v. 22. Dine øyne skal få se
kongen i hans skjønnhet,
de skal få se et vidstrakt land.
18 I redsel skal ditt hjerte tenke:
Hvor er han som talte?
Hvor er han som veide?
Hvor er han som talte tårnene?
19 5 Mos 28,49;Jer 5,15Du kan ikke se det frekke folket,
folket med et vanskelig språk
som ingen kan skjønne,
med stammende tunge
som ingen kan forstå.
20 Sal 48,13ff;122,3ff;Jes 32,18Se på Sion,
våre høytiders by!
Dine øyne skal se Jerusalem,
en trygg boplass,
et telt som ikke skal flyttes,
med plugger som aldri skal rykkes opp,
og snorer som ikke skal slites av.
21 For der er Herren, den mektige, med oss,
et sted med brede elver og strømmer.
Men der skal ingen båt bli rodd
og ingen mektig skute seile.
22 For Herren er vår dommer,
Herren er vår lovgiver,
Herren er vår konge,
han skal frelse oss.
23 Tauene dine er slakke,
de holder ikke stangen på plass
og folder ikke ut banneret.
Stort er det byttet som da blir fordelt,
selv lamme raner og røver.
24 Mi 7,18f;Sak 12,8Ingen innbygger skal si: «Jeg er syk.»
Folket som bor der, har fått sine synder tilgitt.