1 Ville du bare flerre himmelen
og stige ned
så fjellene dirret for deg,
som når ilden setter fyr på kvistene,
som når ilden får vannet til å koke,
for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!
Folkeslag skulle skjelve for ditt ansikt
2 2 Mos 19,18ffnår du gjorde skremmende gjerninger vi ikke ventet,
og steg ned så fjellene dirret for deg.
3 1 Kor 2,9Aldri har noen hørt eller lyttet til,
aldri har noe øye sett
noen annen gud enn deg
som kan gjøre slikt
for dem som venter på ham.
4 Du møter den som er glad og gjør rett,
de som husker deg og går dine veier.
Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager,
men vi ble frelst.
5 Esek 36,17Alle ble vi som urene,
all vår rettferd som urent tøy.
Vi visnet alle som løv,
vår skyld tar oss bort som en vind.
6 Det er ingen som kaller på ditt navn,
som våkner opp
og holder fast ved deg.
For du har skjult ansiktet for oss
og overgitt oss til vår skyld.
7 63,16;Jer 18,6;Mal 2,10;Rom 9,20fMen nå, Herre, er du vår far!
Vi er leire, du er den som former oss,
alle er vi verk av din hånd.
8 Sal 25,7Herre, vær ikke harm,
husk ikke vår skyld for alltid!
Se nå hit, alle er vi ditt folk!
9 Sal 79,1Dine hellige byer er blitt til ørken,
Sion er blitt en ørken
og Jerusalem en ødemark.
10 2 Kong 25,9;2 Krøn 36,19;Sal 74,7Vårt hellige og herlige tempel,
der fedrene våre lovet deg,
har ilden svidd av.
Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
11 Kan du tåle dette, Herre,
tie og ydmyke oss så dypt?