Publicidade

Isaías 65

Herren straffer og viser nåde

1 Jeg hadde svar til dem som ikke spurte,

jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.

Jeg sa: «Her er jeg! Her er jeg!»

til et folkeslag som ikke kalte mitt navn.

2 Hele dagen rakte jeg hendene ut

til et trassig folk

som gikk fram etter sine egne tanker

veier som ikke var gode.

3 Alltid gjør folket meg rasende

like opp i ansiktet.

De ofrer slaktoffer i hagene

og brenner røykoffer teglstein.

4 De holder til i gravene

og overnatter skjulte steder.

De spiser svinekjøtt

og koker suppe urent offerkjøtt.

5 De sier: «Hold deg unna,

kom ikke nær meg,

for jeg er hellig for deg!»

Slike er røyk i nesen meg,

en ild som brenner hele dagen.

6 Se, det er skrevet opp foran meg.

Jeg vil ikke tie før jeg har gjort gjengjeld.

Jeg skal gjengjelde dem rett i fanget,

7 både for deres egne og for fedrenes synder, sier Herren.

De brente røykoffer fjellene og vanæret meg haugene.

Jeg skal måle opp det de før har gjort,

og sende det rett i fanget dem.

8 sier Herren:

lenge det finnes saft i druene,

heter det: «Ødelegg dem ikke,

for det er velsignelse i dem.»

Slik skal jeg gjøre for mine tjeneres skyld,

jeg skal ikke ødelegge alt.

9 Jeg lar en ætt ut fra Jakob,

fra Juda en som skal arve mine fjell.

Mine utvalgte skal ta landet i eie,

og mine tjenere skal bo der.

10 Da skal Saron bli et sted der småfe beiter

og Akor-dalen et sted der storfe hviler,

for mitt folk som søker meg.

11 Men dere som har forlatt Herren

og glemt mitt hellige fjell,

som dekker bord for Gad

og skjenker krydret vin for Meni,

12 dere overgir jeg til sverdet,

alle skal dere bøye kne for å bli slaktet.

For jeg ropte, men dere svarte ikke,

jeg talte, men dere hørte ikke.

Dere gjorde det som var ondt i mine øyne,

og valgte det jeg ikke ville.

13 Derfor sier Herren Gud:

Se, mine tjenere skal spise,

men dere skal sulte.

Se, mine tjenere skal drikke,

men dere skal tørste.

Se, mine tjenere skal glede seg,

men dere skal skamme dere.

14 Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst,

men dere skal skrike av hjertesorg

og klage av en sønderbrutt ånd.

15 Det navnet dere etterlater dere,

skal mine utvalgte bruke som forbannelse:

«Måtte Herren Gud la deg !»

Men tjenerne sine skal han kalle

med et annet navn.

16 Den som velsigner seg i landet,

skal velsigne seg ved den trofaste Gud,

og den som sverger i landet,

skal sverge ved den trofaste Gud.

For er de første trengslene glemt,

ja, de er skjult for mine øyne.

Det nye Jerusalem

17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.

Ingen skal minnes de første ting,

ingen skal tenke dem.

18 Gled og fryd dere til evig tid

over det som jeg skaper!

For se, jeg skaper Jerusalem om til fryd

og folket der til glede.

19 Jeg vil fryde meg over Jerusalem

og glede meg over mitt folk.

Aldri mer skal det høres

gråt eller klageskrik i byen.

20 Der skal det ikke lenger finnes spedbarn

som bare blir noen dager gamle,

eller gamle som ikke når sine dagers fulle mål.

Ung er den som dør hundre år gammel,

den som ikke blir hundre, være forbannet.

21 De skal bygge hus og selv bo i dem,

plante vinmarker og selv spise frukten.

22 De skal ikke bygge andre får bo

og ikke plante andre får spise.

gamle som trærne

skal folket mitt bli,

mine utvalgte skal selv slite ut

det de har laget med egne hender.

23 De skal ikke streve til ingen nytte

og ikke føde til brå død.

For de er en ætt velsignet av Herren,

de skal ha etterkommere hos seg.

24 Før de roper, skal jeg svare,

mens de ennå taler, vil jeg høre.

25 Ulven og lammet skal beite sammen,

løven skal ete halm som oksen,

men slangen skal ha støv til mat.

Det finnes ikke ondskap eller ødeleggelse

hele mitt hellige fjell, sier Herren.

Veja também

Publicidade
Bíblia Online Bíblia Online

Bíblia Online • Versão: 2026-06-29_22-07-56-