1 耶和华啊! 求你记念我们所遭遇的! 垂顾关注我们的耻辱。

2 我们的产业转归外人, 我们的房屋归给异族。

3 我们成为孤儿, 没有父亲, 我们的母亲好像寡妇一样。

4 我们所喝的水要用银子买, 我们的柴也付代价而得。

5 我们被人追赶, 颈项带上重轭; 我们疲乏, 得不着歇息。

6 我们臣服埃及和亚述, 为要得着粮食充饥。

7 我们的先祖犯了罪, 现在他们不在了; 我们却要担负他们的罪孽。

8 奴仆辖制我们; 没有人救我们脱离他们的手。

9 因为旷野有刀剑的威胁, 我们要冒生命的危险才得到粮食。

10 我们因饥饿而发烧, 我们的皮肤好像火炉一般的热。

11 妇女在锡安被污辱, 处女在犹大的城镇被强暴。

12 众领袖被敌人吊起来; 长老也不受人尊敬。

13 青年人推磨吃苦; 孩童因背木柴而跌倒。

14 众长老不再坐在城门口; 青年人不再唱歌作乐。

15 我们心里不再欢乐; 我们的舞蹈变为哀哭。

16 冠冕从我们的头上掉下来。我们有祸了; 因为我们犯了罪。

17 为了这事, 我们心里愁烦; 为了这事, 我们的眼睛昏花;

18 因为锡安山荒凉, 野狗就在山上到处出没。

19 但耶和华啊, 你永远坐着为王; 你的宝座代代长存。

20 你为什么永远忘记我们?为什么长久离弃我们?

21 耶和华啊! 除非你真的弃绝我们, 你向我们所发的怒气难收, 不然, 求你使我们归向你, 好使我们回转过来; 求你更新我们的日子, 像古时一样。

1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?