1 Would that ye would bear with me {in} a little folly; but indeed bear with me.

2 For I am jealous as to you with a jealousy {which is} of God; for I have espoused you unto one man, to present {you} a chaste virgin to Christ.

3 But I fear lest by any means, as the serpent deceived Eve by his craft, {so} your thoughts should be corrupted from simplicity as to the Christ.

4 For if indeed he that comes preaches another Jesus, whom we have not preached, or ye get a different Spirit, which ye have not got, or a different glad tidings, which ye have not received, ye might well bear with {it}.

5 For I reckon that in nothing I am behind those who are in surpassing degree apostles.

6 But if {I am} a simple person in speech, yet not in knowledge, but in everything making {the truth} manifest in all things to you.

7 Have I committed sin, abasing myself in order that *ye* might be exalted, because I gratuitously announced to you the glad tidings of God?

8 I spoiled other assemblies, receiving hire for ministry towards you.

9 And being present with you and lacking, I did not lazily burden any one, (for the brethren who came from Macedonia supplied what I lacked,) and in everything I kept myself from being a burden to you, and will keep myself.

10 {The} truth of Christ is in me that this boasting shall not be stopped as to me in the regions of Achaia.

11 Why? because I do not love you? God knows.

12 But what I do, I will also do, that I may cut off the opportunity of those wishing {for} an opportunity, that wherein they boast they may be found even as we.

13 For such {are} false apostles, deceitful workers, transforming themselves into apostles of Christ.

14 And {it is} not wonderful, for Satan himself transforms himself into an angel of light.

15 It is no great thing therefore if his ministers also transform themselves as ministers of righteousness; whose end shall be according to their works.

16 Again I say, Let not any one think me to be a fool; but if otherwise, receive me then even as a fool, that *I* also may boast myself some little.

17 What I speak I do not speak according to {the} Lord, but as in folly, in this confidence of boasting.

18 Since many boast according to flesh, *I* also will boast.

19 For ye bear fools readily, being wise.

20 For ye bear if any one bring you into bondage, if any one devour {you}, if any one get {your money}, if any one exalt himself, if any one beat you on the face.

21 I speak as to dishonour, as though *we* had been weak; but wherein any one is daring, (I speak in folly,) *I* also am daring.

22 Are they Hebrews? *I* also. Are they Israelites? *I* also. Are they seed of Abraham? *I* also.

23 Are they ministers of Christ? (I speak as being beside myself) *I* above measure {so}; in labours exceedingly abundant, in stripes to excess, in prisons exceedingly abundant, in deaths oft.

24 From the Jews five times have I received forty {stripes}, save one.

25 Thrice have I been scourged, once I have been stoned, three times I have suffered shipwreck, a night and day I passed in the deep:

26 in journeyings often, in perils of rivers, in perils of robbers, in perils from {my own} race, in perils from {the} nations, in perils in {the} city, in perils in {the} desert, in perils on {the} sea, in perils among false brethren;

27 in labour and toil, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, in cold and nakedness.

28 Besides those things that are without, the crowd {of cares} pressing on me daily, the burden of all the assemblies.

29 Who is weak, and I am not weak? Who is stumbled, and I burn not?

30 If it is needful to boast, I will boast in the things which concern my infirmity.

31 The God and Father of the Lord Jesus knows-he who is blessed for ever-that I do not lie.

32 In Damascus the ethnarch of Aretas the king kept the city of the Damascenes shut up, wishing to take me;

33 and through a window in a basket I was let down by the wall, and escaped his hands.

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.