1 But we make known to you, brethren, the grace of God bestowed in the assemblies of Macedonia;
2 that in a great trial of affliction the abundance of their joy and their deep poverty has abounded to the riches of their {free-hearted} liberality.
3 For according to {their} power, I bear witness, and beyond {their} power, {they were} willing of their own accord,
4 begging of us with much entreaty {to give effect to} the grace and fellowship of the service which {was to be rendered} to the saints.
5 And not according as we hoped, but they gave themselves first to the Lord, and to us by God's will.
6 So that we begged Titus that, according as he had before begun, so he would also complete as to you this grace also;
7 but even as ye abound in every way, in faith, and word, and knowledge, and all diligence, and in love from you to us, that ye may abound in this grace also.
8 I do not speak as commanding {it}, but through the zeal of others, and proving the genuineness of your love.
9 For ye know the grace of our Lord Jesus Christ, that for your sakes he, being rich, became poor, in order that *ye* by *his* poverty might be enriched.
10 And I give {my} opinion in this, for this is profitable for you who began before, not only to do, but also to be willing, a year ago.
11 But now also complete the doing of it; so that as {there was} the readiness to be willing, so also to complete out of what ye have.
12 For if the readiness be there, {a man is} accepted according to what he may have, not according to what he has not.
13 For {it is} not in order that there may be ease for others, and for you distress,
14 but {on the principle} of equality; in the present time your abundance for their lack, that their abundance may be for your lack, so that there should be equality.
15 According as it is written, He who {gathered} much had no excess, and he who {gathered} little was nothing short.
16 But thanks {be} to God, who gives the same diligent zeal for you in the heart of Titus.
17 For he received indeed the entreaty, but, being full of zeal, he went of his own accord to you;
18 but we have sent with him the brother whose praise {is} in the glad tidings through all the assemblies;
19 and not only {so}, but {is} also chosen by the assemblies as our fellow-traveller with this grace, ministered by us to the glory of the Lord himself, and {a witness of} our readiness;
20 avoiding this, that any one should blame us in this abundance {which is} administered by us;
21 for we provide for things honest, not only before {the} Lord, but also before men.
22 And we have sent with them our brother whom we have often proved to be of diligent zeal in many things, and now more diligently zealous through the great confidence {he has} as to you.
23 Whether as regards Titus, {he is} my companion and fellow-labourer in your behalf; or our brethren, {they are} deputed messengers of assemblies, Christ's glory.
24 Shew therefore to them, before the assemblies, the proof of your love, and of our boasting about you.
1 Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter,
2 at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet.
3 For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift;
4 de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige;
5 og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje,
6 så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk.
7 Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk!
8 Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet.
9 For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike.
10 Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville.
11 Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne!
12 For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har.
13 For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel,
14 men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet,
15 som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang.
16 Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte!
17 for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder.
18 Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter,
19 Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet;
20 for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste,
21 da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine.
22 Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder.
23 Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære.
24 Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn!