1 For concerning the ministration which {is} for the saints, it is superfluous my writing to you.
2 For I know your readiness, which I boast of as respects you to Macedonians, that Achaia is prepared since a year ago, and the zeal {reported} of you has stimulated the mass {of the brethren}.
3 But I have sent the brethren, in order that our boasting about you may not be made void in this respect, in order that, as I have said, ye may be prepared;
4 lest haply, if Macedonians come with me and find you unprepared, *we*, that we say not *ye*, may be put to shame in this confidence.
5 I thought it necessary therefore to beg the brethren that they would come to you, and complete beforehand your fore-announced blessing, that this may be ready thus as blessing, and not as got out of you.
6 But this {is true}, he that sows sparingly shall reap also sparingly; and he that sows in {the spirit of} blessing shall reap also in blessing:
7 each according as he is purposed in his heart; not grievingly, or of necessity; for God loves a cheerful giver.
8 But God is able to make every gracious gift abound towards you, that, having in every way always all-sufficiency, ye may abound to every good work:
9 according as it is written, He has scattered abroad, he has given to the poor, his righteousness remains for ever.
10 Now he that supplies seed to the sower and bread for eating shall supply and make abundant your sowing, and increase the fruits of your righteousness:
11 enriched in every way unto all free-hearted liberality, which works through us thanksgiving to God.
12 Because the ministration of this service is not only filling up the measure of what is lacking to the saints, but also abounding by many thanksgivings to God;
13 they glorifying God through the proof of this ministration, by reason of your subjection, by profession, to the glad tidings of the Christ, and your free-hearted liberality in communicating towards them and towards all;
14 and in their supplication for you, full of ardent desire for you, on account of the exceeding grace of God {which is} upon you.
15 Thanks {be} to God for his unspeakable free gift.
1 For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder;
2 jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange.
3 Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede,
4 så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige.
5 Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave.
6 Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser.
7 Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning,
9 som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.
10 Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet,
11 idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.
12 For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud,
13 idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle,
14 idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder.
15 Gud være takk for sin usigelige gave!