1 But I myself, Paul, entreat you by the meekness and gentleness of the Christ, who, as to appearance, {when present} {am} mean among you, but absent am bold towards you;
2 but I beseech that present I may not be bold with the confidence with which I think to be daring towards some who think of us as walking according to flesh.
3 For walking in flesh, we do not war according to flesh.
4 For the arms of our warfare {are} not fleshly, but powerful according to God to {the} overthrow of strongholds;
5 overthrowing reasonings and every high thing that lifts itself up against the knowledge of God, and leading captive every thought into the obedience of the Christ;
6 and having in readiness to avenge all disobedience when your obedience shall have been fulfilled.
7 Do ye look at what concerns appearance? If any one has confidence in himself that he is of Christ, let him think this again in himself, that even as he {is} of Christ, so also {are} we.
8 For and if I should boast even somewhat more abundantly of our authority, which the Lord has given {to us} for building up and not for your overthrowing, I shall not be put to shame;
9 that I may not seem as if I was frightening you by letters:
10 because his letters, he says, {are} weighty and strong, but his presence in the body weak, and his speech naught.
11 Let such a one think this, that such as we are in word by letters {when} absent, such also present in deed.
12 For we dare not class ourselves or compare ourselves with some who commend themselves; but these, measuring themselves by themselves, and comparing themselves with themselves, are not intelligent.
13 Now *we* will not boast out of measure, but according to the measure of the rule which the God of measure has apportioned to us, to reach to you also.
14 For we do not, as not reaching to you, overstretch ourselves, (for we have come to you also in the glad tidings of the Christ;)
15 not boasting out of measure in other people's labours, but having hope, your faith increasing, to be enlarged amongst you, according to our rule, yet more abundantly
16 to announce the glad tidings to that {which is} beyond you, not to be boasting in another's rule of things made ready to hand.
17 But he that boasts, let him boast in the Lord.
18 For not *he* that commends himself is approved, but whom the Lord commends.
1 Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;
2 men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis.
3 For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;
4 for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker,
5 idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,
6 og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.
7 I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.
8 For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,
9 forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.
10 For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.
11 Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.
12 For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand;
13 vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder.
14 For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium -
15 idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål,
16 så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.
17 Men den som roser sig, rose sig i Herren!
18 for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.