1 [An instruction. Of Ethan the Ezrahite.] I will sing of the loving-kindness of Jehovah for ever; with my mouth will I make known thy faithfulness from generation to generation.

2 For I said, Loving-kindness shall be built up for ever; in the very heavens wilt thou establish thy faithfulness.

3 I have made a covenant with mine elect, I have sworn unto David my servant:

4 Thy seed will I establish for ever, and build up thy throne from generation to generation. Selah.

5 And the heavens shall celebrate thy wonders, O Jehovah, and thy faithfulness in the congregation of the saints.

6 For who in the heaven can be compared to Jehovah? {who} among the sons of the mighty shall be likened to Jehovah?

7 *God is greatly to be feared in the council of the saints, and terrible for all that are round about him.

8 Jehovah, God of hosts, who is like unto thee, the strong Jah? And thy faithfulness is round about thee.

9 *Thou* rulest the pride of the sea: when its waves arise, *thou* stillest them.

10 Thou hast crushed Rahab as one that is slain; thou hast scattered thine enemies with the arm of thy strength.

11 Thine are the heavens, the earth also is thine; the world and its fulness, *thou* hast founded them.

12 The north and the south, *thou* hast created them: Tabor and Hermon triumph in thy name.

13 Thine is the arm of might: strong is thy hand, high is thy right hand.

14 Righteousness and judgment are the foundation of thy throne; loving-kindness and truth go before thy face.

15 Blessed is the people that know the shout of joy: they walk, O Jehovah, in the light of thy countenance.

16 In thy name are they joyful all the day, and in thy righteousness are they exalted.

17 For thou art the glory of their strength; and in thy favour our horn shall be exalted.

18 For Jehovah is our shield, and the Holy One of Israel, our king.

19 Then thou spakest in vision of thy Holy One, and saidst, I have laid help upon a mighty one; I have exalted one chosen out of the people.

20 I have found David my servant; with my holy oil have I anointed him:

21 With whom my hand shall be established; and mine arm shall strengthen him.

22 No enemy shall exact upon him, nor the son of wickedness afflict him;

23 But I will beat down his adversaries before his face, and will smite them that hate him.

24 And my faithfulness and my loving-kindness shall be with him, and by my name shall his horn be exalted.

25 And I will set his hand in the sea, and his right hand in the rivers.

26 *He* shall call unto me, Thou art my father, my *God, and the rock of my salvation;

27 And as to me, I will make him firstborn, the highest of the kings of the earth.

28 My loving-kindness will I keep for him for evermore, and my covenant shall stand fast with him;

29 And I will establish his seed for ever, and his throne as the days of heaven.

30 If his sons forsake my law, and walk not in mine ordinances;

31 If they profane my statutes, and keep not my commandments:

32 Then will I visit their transgression with the rod, and their iniquity with stripes.

33 Nevertheless my loving-kindness will I not utterly take from him, nor belie my faithfulness;

34 My covenant will I not profane, nor alter the thing that is gone out of my lips.

35 Once have I sworn by my holiness; I will not lie unto David:

36 His seed shall endure for ever, and his throne as the sun before me;

37 It shall be established for ever as the moon, and the witness in the sky is firm. Selah.

38 But thou hast rejected and cast off; thou hast been very wroth with thine anointed:

39 Thou hast made void the covenant of thy servant; thou hast profaned his crown to the ground:

40 Thou hast broken down all his hedges; thou hast brought his strongholds to ruin.

41 All that pass by the way plunder him; he is become a reproach to his neighbours.

42 Thou hast exalted the right hand of his oppressors; thou hast made all his enemies to rejoice:

43 Yea, thou hast turned back the edge of his sword, and hast not made him stand in the battle.

44 Thou hast made his brightness to cease, and cast his throne down to the ground;

45 The days of his youth hast thou shortened; thou hast covered him with shame. Selah.

46 How long, Jehovah, wilt thou hide thyself for ever? shall thy fury burn like fire?

47 Remember, as regards me, what life is. Wherefore hast thou created all the children of men to be vanity?

48 What man liveth, and shall not see death? Shall he deliver his soul from the power of Sheol? Selah.

49 Where, Lord, are thy former loving-kindnesses, {which} thou swarest unto David in thy faithfulness?

50 Remember, Lord, the reproach of thy servants-that I bear in my bosom {that of} all the mighty peoples-

51 Wherewith thine enemies, O Jehovah, have reproached, wherewith they have reproached the footsteps of thine anointed.

52 Blessed be Jehovah for evermore! Amen, and Amen.

1 En læresalme av Etan, esrahitten.

2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

3 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

4 [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

5 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

6 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

7 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

8 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

10 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

11 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

12 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

13 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

14 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

16 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

17 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

18 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

19 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

20 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

21 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

22 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

23 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

24 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

25 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

26 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

27 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

28 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

29 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

30 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

31 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

32 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

33 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

34 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

35 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

36 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

37 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

38 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

39 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

40 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

41 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

42 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

43 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

44 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

45 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

46 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

48 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

49 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

50 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

51 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

52 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.