1 [To the chief Musician. A Psalm of David.] Hear, O God, my voice in my plaint; preserve my life from fear of the enemy:2 Hide me from the secret counsel of evil-doers, from the tumultuous crowd of the workers of iniquity,3 Who have sharpened their tongue like a sword, {and} have aimed their arrow, a bitter word;4 That they may shoot in secret at the perfect: suddenly do they shoot at him, and fear not.5 They encourage themselves in an evil matter, they concert to hide snares; they say, Who will see them?6 They devise iniquities: We have it ready, the plan is diligently sought out. And each one's inward {thought} and heart is deep.7 But God will shoot an arrow at them: suddenly are they wounded;8 By their own tongue they are made to fall over one another: all that see them shall flee away.9 And all men shall fear, and shall declare God's doing; and they shall wisely consider his work.10 The righteous shall rejoice in Jehovah, and trust in him; and all the upright in heart shall glory.

1 Til sangmesteren; en salme av David.2 Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel!3 Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop,4 som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord,5 for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke.6 De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem?7 De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype.8 Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem.9 Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.10 Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk.11 Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige.