1 O *God of vengeances, Jehovah, *God of vengeances, shine forth;
2 Lift up thyself, thou judge of the earth, render the reward to the proud.
3 How long shall the wicked, O Jehovah, how long shall the wicked triumph?
4 {How long} shall they utter {and} speak insolence-all the workers of iniquity boast themselves?
5 They crush thy people, O Jehovah, and afflict thine inheritance;
6 They slay the widow and the stranger, and murder the fatherless,
7 And say, Jah will not see, neither will the God of Jacob regard {it}.
8 Understand, ye brutish among the people; and ye fools, when will ye be wise?
9 He that planted the ear, shall he not hear? He that formed the eye, shall he not see?
10 He that instructeth the nations, shall not he correct-he that teacheth man knowledge?
11 Jehovah knoweth the thoughts of man, that they are vanity.
12 Blessed is the man whom thou chastenest, O Jah, and whom thou teachest out of thy law;
13 That thou mayest give him rest from the days of evil, until the pit be digged for the wicked.
14 For Jehovah will not cast off his people, neither will he forsake his inheritance;
15 For judgment shall return unto righteousness, and all the upright in heart shall follow it.
16 Who will rise up for me against the evil-doers? who will stand for me against the workers of iniquity?
17 If Jehovah had not been my help, my soul had almost dwelt in silence.
18 When I said, My foot slippeth, thy loving-kindness, O Jehovah, held me up.
19 In the multitude of my anxious thoughts within me thy comforts have delighted my soul.
20 Shall the throne of wickedness be united to thee, which frameth mischief into a law?
21 They band together against the soul of the righteous, and condemn innocent blood.
22 But Jehovah will be my high tower; and my God the rock of my refuge.
23 And he will bring upon them their iniquity, and will cut them off in their own evil: Jehovah our God will cut them off.
1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.