1 By the rivers of Babylon, there we sat down; yea, we wept when we remembered Zion.

2 We hanged our harps upon the willows in the midst thereof.

3 For there they that carried us away captive required of us a song; and they that made us wail {required} mirth, {saying,} Sing us {one} of the songs of Zion.

4 How should we sing a song of Jehovah's upon a foreign soil?

5 If I forget thee, Jerusalem, let my right hand forget {its skill};

6 If I do not remember thee, let my tongue cleave to my palate: if I prefer not Jerusalem above my chief joy.

7 Remember, O Jehovah, against the sons of Edom, the day of Jerusalem; who said, Lay {it} bare, Lay {it} bare, down to its foundation!

8 Daughter of Babylon, who art to be laid waste, happy he that rendereth unto thee that which thou hast meted out to us.

9 Happy he that taketh and dasheth thy little ones against the rock.

1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.

2 På vidjene der hengte vi våre harper;

3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!

4 Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?

5 Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}

6 Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!

7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!

8 Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.

9 Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.