1 Come, let us sing aloud to Jehovah, let us shout for joy to the rock of our salvation;
2 Let us come before his face with thanksgiving; let us shout aloud unto him with psalms.
3 For Jehovah is a great *God, and a great king above all gods.
4 In his hand are the deep places of the earth; the heights of the mountains are his also:
5 The sea is his, and he made it, and his hands formed the dry {land}.
6 Come, let us worship and bow down; let us kneel before Jehovah our Maker.
7 For he is our God; and we are the people of his pasture and the sheep of his hand. To-day if ye hear his voice,
8 Harden not your heart, as at Meribah, as {in} the day of Massah, in the wilderness;
9 When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.
10 Forty years was I grieved with the generation, and said, It is a people that do err in their heart, and they have not known my ways;
11 So that I swore in mine anger, that they should not enter into my rest.
1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.