1 [To the chief Musician. {A Psalm} of David, the servant of Jehovah, who spoke to Jehovah the words of this song in the day that Jehovah had delivered him out of the hand of all his enemies and out of the hand of Saul. And he said,] I will love thee, O Jehovah, my strength.
2 Jehovah is my rock, and my fortress, and my deliverer; my *God, my rock, in whom I will trust; my shield, and the horn of my salvation, my high tower.
3 I will call upon Jehovah, who is to be praised: so shall I be saved from mine enemies.
4 The bands of death encompassed me, and torrents of Belial made me afraid.
5 The bands of Sheol surrounded me, the cords of death encountered me.
6 In my distress I called upon Jehovah, and I cried out to my God; he heard my voice out of his temple, and my cry came before him, into his ears.
7 Then the earth shook and quaked, and the foundations of the mountains trembled and shook, because he was wroth.
8 There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals burned forth from it.
9 And he bowed the heavens, and came down; and darkness was under his feet.
10 And he rode upon a cherub and did fly; yea, he flew fast upon the wings of the wind.
11 He made darkness his secret place, his tent round about him: darkness of waters, thick clouds of the skies.
12 From the brightness before him his thick clouds passed forth: hail and coals of fire.
13 And Jehovah thundered in the heavens, and the Most High uttered his voice: hail and coals of fire.
14 And he sent his arrows, and scattered {mine enemies}; and he shot forth lightnings, and discomfited them.
15 And the beds of the waters were seen, and the foundations of the world were uncovered at thy rebuke, Jehovah, at the blast of the breath of thy nostrils.
16 He reached forth from above, he took me, he drew me out of great waters:
17 He delivered me from my strong enemy, and from them that hated me; for they were mightier than I.
18 They encountered me in the day of my calamity, but Jehovah was my stay.
19 And he brought me forth into a large place; he delivered me, because he delighted in me.
20 Jehovah hath rewarded me according to my righteousness; according to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
21 For I have kept the ways of Jehovah, and have not wickedly departed from my God.
22 For all his ordinances were before me, and I did not put away his statutes from me;
23 And I was upright with him, and kept myself from mine iniquity.
24 And Jehovah hath recompensed me according to my righteousness, according to the cleanness of my hands in his sight.
25 With the gracious thou dost shew thyself gracious; with the upright man thou dost shew thyself upright;
26 With the pure thou dost shew thyself pure; and with the perverse thou dost shew thyself contrary.
27 For it is thou that savest the afflicted people; but the haughty eyes wilt thou bring down.
28 For it is thou that makest my lamp to shine: Jehovah my God enlighteneth my darkness.
29 For by thee I have run through a troop; and by my God have I leaped over a wall.
30 As for *God, his way is perfect; the word of Jehovah is tried: he is a shield to all that trust in him.
31 For who is +God save Jehovah? and who is a rock if not our God?
32 The *God who girdeth me with strength, and maketh my way perfect,
33 Who maketh my feet like hinds' {feet}, and setteth me upon my high places;
34 Who teacheth my hands to war, and mine arms bend a bow of brass;
35 And thou didst give me the shield of thy salvation, and thy right hand held me up; and thy condescending gentleness hath made me great.
36 Thou didst enlarge my steps under me, and mine ankles have not wavered.
37 I pursued mine enemies, and overtook them; and I turned not again till they were consumed.
38 I crushed them, and they were not able to rise: they fell under my feet.
39 And thou girdedst me with strength to battle; thou didst subdue under me those that rose up against me.
40 And mine enemies didst thou make to turn their backs unto me, and those that hated me I destroyed.
41 They cried, and there was none to save; -unto Jehovah, and he answered them not.
42 And I did beat them small as dust before the wind; I did cast them out as the mire of the streets.
43 Thou hast delivered me from the strivings of the people; thou hast made me the head of the nations: a people I knew not doth serve me.
44 At the hearing of the ear, they obey me: strangers come cringing unto me.
45 Strangers have faded away, and they come trembling forth from their close places.
46 Jehovah liveth; and blessed be my rock; and exalted be the God of my salvation,
47 The *God who hath avenged me, and hath subjected the peoples to me;
48 Who hath delivered me from mine enemies: yea, thou hast lifted me up above them that rose up against me; from the man of violence hast thou delivered me.
49 Therefore will I give thanks to thee, Jehovah, among the nations, and will sing psalms to thy name.
50 {It is he} who giveth great deliverances to his king, and sheweth loving-kindness to his anointed, to David, and to his seed for evermore.
1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
3 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
8 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
12 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
13 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
14 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
15 Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}
16 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
23 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
24 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
29 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
33 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
34 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
42 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
43 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
44 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
45 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.