1 [To the chief Musician. A Psalm of David; when Nathan the prophet came to him, after he had gone in to Bath-sheba.] Be gracious unto me, O God, according to thy loving-kindness; according to the abundance of thy tender mercies, blot out my transgressions.
2 Wash me fully from mine iniquity, and cleanse me from my sin.
3 For I acknowledge my transgressions, and my sin is continually before me.
4 Against thee, thee only, have I sinned, and done what is evil in thy sight; that thou mayest be justified when thou speakest, be clear when thou judgest.
5 Behold, in iniquity was I brought forth, and in sin did my mother conceive me.
6 Behold, thou wilt have truth in the inward parts; and in the hidden {part} thou wilt make me to know wisdom.
7 Purge me with hyssop, and I shall be clean; wash me, and I shall be whiter than snow.
8 Make me to hear gladness and joy; {that} the bones which thou hast broken may rejoice.
9 Hide thy face from my sins, and blot out all mine iniquities.
10 Create in me a clean heart, O God, and renew a steadfast spirit within me.
11 Cast me not away from thy presence, and take not the spirit of thy holiness from me.
12 Restore unto me the joy of thy salvation, and let a willing spirit sustain me.
13 I will teach transgressors thy ways, and sinners shall return unto thee.
14 Deliver me from blood-guiltiness, O God, thou God of my salvation: my tongue shall sing aloud of thy righteousness.
15 Lord, open my lips, and my mouth shall declare thy praise.
16 For thou desirest not sacrifice; else would I give it: thou hast no pleasure in burnt-offering.
17 The sacrifices of God are a broken spirit: a broken and a contrite heart, O God, thou wilt not despise.
18 Do good in thy good pleasure unto Zion; build the walls of Jerusalem.
19 Then shalt thou have sacrifices of righteousness, burnt-offering, and whole burnt-offering; then shall they offer up bullocks upon thine altar.
1 Til sangmesteren; en salme av David,
2 da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
3 Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
4 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
6 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}
7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
8 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
9 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
10 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.