1 [A Psalm of David: dedication-song of the house.] I will extol thee, Jehovah; for thou hast delivered me, and hast not made mine enemies to rejoice over me.

2 Jehovah my God, I cried unto thee, and thou hast healed me.

3 Jehovah, thou hast brought up my soul from Sheol, thou hast quickened me from among those that go down to the pit.

4 Sing psalms unto Jehovah, ye saints of his, and give thanks in remembrance of his holiness.

5 For a moment {is passed} in his anger, a life in his favour; at even weeping cometh for the night, and at morn there is rejoicing.

6 As for me, I said in my prosperity, I shall never be moved.

7 Jehovah, by thy favour thou hadst made my mountain to stand strong: thou didst hide thy face; I was troubled.

8 I called to thee, Jehovah, and unto the Lord did I make supplication:

9 What profit is there in my blood, in my going down to the pit? shall the dust praise thee? shall it declare thy truth?

10 Hear, O Jehovah, and be gracious unto me; Jehovah, be my helper.

11 Thou hast turned for me my mourning into dancing; thou hast loosed my sackcloth, and girded me with gladness;

12 That {my} glory may sing psalms of thee, and not be silent. Jehovah my God, I will praise thee for ever.

1 En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

2 Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

3 Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

4 Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

5 Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

6 For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

7 Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

8 Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

9 Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

10 Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

11 Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

12 Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede,

13 forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.