1 [To the chief Musician. Upon Muthlabben. A Psalm of David.] I will praise Jehovah with my whole heart; I will recount all thy marvellous works.
2 I will be glad and rejoice in thee; I will sing forth thy name, O Most High.
3 When mine enemies turned back, they stumbled and perished at thy presence:
4 For thou hast maintained my right and my cause. Thou sittest on the throne, judging righteously.
5 Thou hast rebuked the nations, thou hast destroyed the wicked; thou hast put out their name for ever and ever.
6 O enemy! destructions are ended for ever. -Thou hast also destroyed cities, even the remembrance of them hath perished.
7 But Jehovah sitteth for ever; he hath ordained his throne for judgment.
8 And it is he that will judge the world with righteousness; he shall execute judgment upon the peoples with equity.
9 And Jehovah will be a refuge to the oppressed one, a refuge in times of distress.
10 And they that know thy name will confide in thee; for thou, Jehovah, hast not forsaken them that seek thee.
11 Sing psalms to Jehovah who dwelleth in Zion; tell among the peoples his doings.
12 For when he maketh inquisition for blood, he remembereth them; the cry of the afflicted ones hath he not forgotten.
13 Be gracious unto me, O Jehovah; consider mine affliction from them that hate me, lifting me up from the gates of death:
14 That I may declare all thy praise in the gates of the daughter of Zion. I will be joyful in thy salvation.
15 The nations are sunk down in the pit {that} they made; in the net that they hid is their own foot taken.
16 Jehovah is known {by} the judgment he hath executed: the wicked is ensnared in the work of his own hands. Higgaion. Selah.
17 The wicked shall be turned into Sheol, all the nations that forget God.
18 For the needy one shall not be forgotten alway; the hope of the meek shall not perish for ever.
19 Arise, Jehovah; let not man prevail: let the nations be judged in thy sight.
20 Put them in fear, Jehovah: that the nations may know themselves to be but men. Selah.
1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}
2 Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
3 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
4 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
5 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
6 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
7 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
8 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
10 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
11 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
12 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
13 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
14 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
15 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
16 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
17 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}
18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
19 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
20 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
21 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.