1 [To the chief Musician. On Jonathelem-rechokim. Of David. Michtam; when the Philistines took him in Gath.] Be gracious unto me, O God; for man would swallow me up: all the day long fighting he oppresseth me.2 Mine enemies would swallow {me} up all the day long; for they are many that fight against me haughtily.3 In the day that I am afraid, I will confide in thee.4 In God will I praise his word, in God I put my confidence: I will not fear; what can flesh do unto me?5 All the day long they wrest my words; all their thoughts are against me for evil.6 They gather themselves together, they hide themselves; they mark my steps, because they wait for my soul.7 Shall they escape by iniquity? In anger cast down the peoples, O God.8 *Thou* countest my wanderings; put my tears into thy bottle: are they not in thy book?9 Then shall mine enemies return backward in the day when I call: this I know, for God is for me.10 In God will I praise {his} word; in Jehovah will I praise {his} word.11 In God have I put my confidence: I will not fear; what can man do unto me?12 Thy vows are upon me, O God: I will render thanks unto thee.13 For thou hast delivered my soul from death; {wilt thou} not {keep} my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living?

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.