1 [{A Psalm} of David; when he changed his behaviour before Abimelech, who drove him away, and he departed.] I will bless Jehovah at all times; his praise shall continually be in my mouth.

2 My soul shall make its boast in Jehovah: the meek shall hear, and rejoice.

3 Magnify Jehovah with me, and let us exalt his name together.

4 I sought Jehovah, and he answered me, and delivered me from all my fears.

5 They looked unto him, and were enlightened, and their faces were not confounded.

6 This afflicted one called, and Jehovah heard {him}, and saved him out of all his troubles.

7 The angel of Jehovah encampeth round about them that fear him, and delivereth them.

8 Taste and see that Jehovah is good: blessed is the man that trusteth in him!

9 Fear Jehovah, ye his saints; for there is no want to them that fear him.

10 The young lions are in need and suffer hunger; but they that seek Jehovah shall not want any good.

11 Come, ye sons, hearken unto me: I will teach you the fear of Jehovah.

12 What man is he that desireth life, {and} loveth days, that he may see good?

13 Keep thy tongue from evil, and thy lips from speaking guile;

14 Depart from evil, and do good; seek peace, and pursue it.

15 The eyes of Jehovah are upon the righteous, and his ears are toward their cry;

16 The face of Jehovah is against them that do evil, to cut off the remembrance of them from the earth:

17 {The righteous} cry, and Jehovah heareth, and delivereth them out of all their troubles.

18 Jehovah is nigh to those that are of a broken heart, and saveth them that are of a contrite spirit.

19 Many are the adversities of the righteous, but Jehovah delivereth him out of them all:

20 He keepeth all his bones; not one of them is broken.

21 Evil shall destroy the wicked; and they that hate the righteous shall bear their guilt.

22 Jehovah redeemeth the soul of his servants; and none of them that trust in him shall bear guilt.

1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.

2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.

3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!

5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.

6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.

7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.

8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.

9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.

10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.

11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.

12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.

13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?

14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!

15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!

16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.

17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.

18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.

19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.

20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.

21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.

22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.

23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.