1 [To the chief Musician. Upon Sheminith. A Psalm of David.] Save, Jehovah, for the godly man is gone; for the faithful have failed from among the children of men.2 They speak falsehood every one with his neighbour: {with} flattering lip, with a double heart, do they speak.3 Jehovah will cut off all flattering lips, the tongue that speaketh proud things,4 Who have said, With our tongue will we prevail, our lips are our own: who {is} lord over us?5 Because of the oppression of the afflicted, because of the sighing of the needy, now will I arise, saith Jehovah, I will set {him} in safety, at whom they puff.6 The words of Jehovah are pure words, silver tried in the furnace of earth, purified seven times.7 Thou, Jehovah, wilt keep them, thou wilt preserve them from this generation for ever.8 The wicked walk about on every side, when vileness is exalted among the children of men.

1 Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}2 Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.3 Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.4 Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,5 dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?6 For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.7 Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.8 Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.9 Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.