1 [To the chief Musician. A Psalm of David.] Jehovah, thou hast searched me, and known {me}.

2 *Thou* knowest my down-sitting and mine uprising, thou understandest my thought afar off;

3 Thou searchest out my path and my lying down, and art acquainted with all my ways;

4 For there is not yet a word on my tongue, {but} lo, O Jehovah, thou knowest it altogether.

5 Thou hast beset me behind and before, and laid thy hand upon me.

6 O knowledge too wonderful for me! it is high, I cannot {attain} unto it.

7 Whither shall I go from thy Spirit? and whither flee from thy presence?

8 If I ascend up into the heavens thou art there; or if I make my bed in Sheol, behold, thou {art there};

9 {If} I take the wings of the dawn {and} dwell in the uttermost parts of the sea,

10 Even there shall thy hand lead me, and thy right hand shall hold me.

11 And if I say, Surely darkness shall cover me, and the light about me be night;

12 Even darkness hideth not from thee, and the night shineth as the day: the darkness is as the light.

13 For thou hast possessed my reins; thou didst cover me in my mother's womb.

14 I will praise thee, for I am fearfully, wonderfully made. Marvellous are thy works; and {that} my soul knoweth right well.

15 My bones were not hidden from thee when I was made in secret, curiously wrought in the lower parts of the earth.

16 Thine eyes did see my unformed substance, and in thy book all {my members} were written; {during many} days were they fashioned, when {as yet} there was none of them.

17 But how precious are thy thoughts unto me, O *God! how great is the sum of them!

18 {If} I would count them, they are more in number than the sand. When I awake, I am still with thee.

19 Oh that thou wouldest slay the wicked, O +God! And ye men of blood, depart from me.

20 For they speak of thee wickedly, they take {thy name} in vain, thine enemies.

21 Do not I hate them, O Jehovah, that hate thee? and do not I loathe them that rise up against thee?

22 I hate them with perfect hatred; I account them mine enemies.

23 Search me, O *God, and know my heart; prove me, and know my thoughts;

24 And see if there be any grievous way in me; and lead me in the way everlasting.

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.

9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}

16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!