1 [To the chief Musician. On Jeduthun. Of Asaph. A Psalm.] My voice is unto God, and I will cry; my voice is unto God, and he will give ear unto me.

2 In the day of my trouble, I sought the Lord: my hand was stretched out in the night, and slacked not; my soul refused to be comforted.

3 I remembered God, and I moaned; I complained, and my spirit was overwhelmed. Selah.

4 Thou holdest open mine eyelids; I am full of disquiet and cannot speak.

5 I consider the days of old, the years of ancient times.

6 I remember my song in the night; I muse in mine own heart, and my spirit maketh diligent search.

7 Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

8 Hath his loving-kindness ceased for ever? hath {his} word come to an end from generation to generation?

9 Hath *God forgotten to be gracious? or hath he in anger shut up his tender mercies? Selah.

10 Then said I, This is my weakness: -the years of the right hand of the Most High

11 Will I remember, -the works of Jah; for I will remember thy wonders of old,

12 And I will meditate upon all thy work, and muse upon thy doings.

13 O God, thy way is in the sanctuary: who is so great a *god as God?

14 Thou art the *God that doest wonders; thou hast declared thy strength among the peoples.

15 Thou hast with {thine} arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. Selah.

16 The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they trembled, yea, the depths were troubled:

17 The thick clouds poured out water; the skies sent out a sound, yea, thine arrows went abroad:

18 The voice of thy thunder was in the whirlwind, lightnings lit up the world; the earth was troubled and it quaked.

19 Thy way is in the sea, and thy paths are in the great waters; and thy footsteps are not known.

20 Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.

1 Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.}

2 Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig.

3 På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste.

4 Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela.

5 Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke.

6 Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år.

7 Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker.

8 Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde?

9 Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt?

10 Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela.

11 Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd.

12 Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid.

13 Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde.

14 Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud?

15 Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene.

16 Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela.

17 Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv.

18 Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit.

19 Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv.

20 Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.

21 Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd.