1 Hallelujah! Give ye thanks unto Jehovah; for he is good; for his loving-kindness {endureth} for ever.
2 Who can utter the mighty acts of Jehovah? {who} can shew forth all his praise?
3 Blessed are they that keep justice, {and} he that doeth righteousness at all times.
4 Remember me, O Jehovah, with {thy} favour toward thy people; visit me with thy salvation:
5 That I may see the prosperity of thy chosen ones, that I may rejoice in the joy of thy nation, that I may glory with thine inheritance.
6 We have sinned with our fathers, we have committed iniquity, we have done wickedly.
7 Our fathers in Egypt considered not thy wondrous works; they remembered not the multitude of thy loving-kindnesses; but they rebelled at the sea, at the Red Sea.
8 Yet he saved them for his name's sake, that he might make known his might.
9 And he rebuked the Red Sea, and it dried up; and he led them through the deeps as through a wilderness.
10 And he saved them from the hand of him that hated {them}, and redeemed them from the hand of the enemy.
11 And the waters covered their oppressors: there was not one of them left.
12 Then believed they his words; they sang his praise.
13 They soon forgot his works; they waited not for his counsel:
14 And they lusted exceedingly in the wilderness, and tempted *God in the desert.
15 Then he gave them their request, but sent leanness into their soul.
16 And they envied Moses in the camp, {and} Aaron, the saint of Jehovah.
17 The earth opened and swallowed up Dathan, and covered the company of Abiram;
18 And fire was kindled in their company; a flame burned up the wicked.
19 They made a calf in Horeb, and did homage to a molten image;
20 And they changed their glory into the similitude of an ox that eateth grass.
21 They forgot *God their Saviour, who had done great things in Egypt,
22 Wondrous works in the land of Ham, terrible things by the Red Sea.
23 And he said that he would destroy them, had not Moses, his chosen, stood before him in the breach, to turn away his fury, lest he should destroy {them}.
24 And they despised the pleasant land; they believed not his word,
25 But murmured in their tents: they hearkened not unto the voice of Jehovah.
26 And he lifted up his hand to them, that he would make them fall in the wilderness;
27 And that he would make their seed fall among the nations, and disperse them through the countries.
28 And they joined themselves unto Baal-Peor, and ate the sacrifices of the dead;
29 And they provoked {him} to anger with their doings; and a plague broke out among them.
30 Then stood up Phinehas and executed judgment, and the plague was stayed;
31 And that was reckoned unto him for righteousness, from generation to generation, for evermore.
32 And they moved him to wrath at the waters of Meribah, and it went ill with Moses on their account;
33 For they provoked his spirit, so that he spoke unadvisedly with his lips.
34 They did not destroy the peoples, as Jehovah commanded them;
35 But they mingled with the nations, and learned their works;
36 And they served their idols; and they were a snare unto them:
37 And they sacrificed their sons and their daughters unto demons,
38 And shed innocent blood, the blood of their sons and of their daughters, whom they sacrificed unto the idols of Canaan; and the land was polluted with blood.
39 And they were defiled with their works, and went a-whoring in their doings.
40 Then was the anger of Jehovah kindled against his people, and he abhorred his inheritance;
41 And he gave them into the hand of the nations; and they that hated them ruled over them:
42 And their enemies oppressed them, and they were brought into subjection under their hand.
43 Often did he deliver them; but as for them they provoked {him} by their counsel, and they were brought low by their iniquity.
44 But he regarded their distress, when he heard their cry;
45 And he remembered for them his covenant, and repented according to the multitude of his loving-kindnesses;
46 And he caused them to find compassion of all those that had carried them captives.
47 Save us, Jehovah our God, and gather us from among the nations, to give thanks unto thy holy name, {and} to triumph in thy praise.
48 Blessed be Jehovah the God of Israel, from eternity and to eternity! And let all the people say, Amen! Hallelujah!
1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.}
21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.}
29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.}
34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.}
38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!