1 [To the chief Musician. 'Destroy not.' Of David. Michtam.] Is righteousness indeed silent? Do ye speak it? Do ye judge with equity, ye sons of men?
2 Yea, in heart ye work wickedness; ye weigh out the violence of your hands in the earth.
3 The wicked go astray from the womb; they err as soon as they are born, speaking lies.
4 Their poison is like the poison of a serpent: {they are} like the deaf adder which stoppeth her ear;
5 Which doth not hearken to the voice of enchanters, of one charming ever so wisely.
6 O God, break their teeth in their mouth; break out the great teeth of the young lions, O Jehovah.
7 Let them melt away as waters that flow off; when he aimeth his arrows, let them be as blunted:
8 Let them be as a snail that melteth as it passeth away; {like} the untimely birth of a woman, let them not see the sun.
9 Before your pots feel the thorns, green or burning, -they shall be whirled away.
10 The righteous shall rejoice when he seeth the vengeance; he shall wash his footsteps in the blood of the wicked:
11 And men shall say, Verily there is fruit for the righteous; verily there is a God that judgeth in the earth.
1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}
2 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?
3 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.
4 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.
5 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,
6 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.
7 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!
8 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!
9 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!
10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}
11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.
12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.