1 [To the chief Musician. Upon Nehiloth. A Psalm of David.] Give ear to my words, O Jehovah; consider my meditation.
2 Hearken unto the voice of my crying, my king and my God; for to thee will I pray.
3 Jehovah, in the morning shalt thou hear my voice; in the morning will I address myself to thee, and will look up.
4 For thou art not a *God that hath pleasure in wickedness; evil shall not sojourn with thee.
5 Insolent fools shall not stand before thine eyes; thou hatest all workers of iniquity.
6 Thou wilt destroy them that speak lies: Jehovah abhorreth a man of blood and deceit.
7 But as for me, in the greatness of thy loving-kindness will I enter thy house; I will bow down toward the temple of thy holiness in thy fear.
8 Lead me, Jehovah, in thy righteousness, because of my foes; make thy way plain before me.
9 For there is no certainty in their mouth; their inward part is perversion, their throat is an open sepulchre; they flatter with their tongue.
10 Bring guilt upon them, O God; let them fall by their own counsels: drive them out in the multitude of their transgressions, for they have rebelled against thee.
11 And all that trust in thee shall rejoice: for ever shall they shout joyously, and thou wilt protect them; and they that love thy name shall exult in thee.
12 For thou, Jehovah, wilt bless the righteous {man}; with favour wilt thou surround him as {with} a shield.
1 Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.}
2 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!
3 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.
4 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.
5 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.
6 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.
7 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.
8 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.
9 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!
10 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.
11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.
12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.
13 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.