1 [A Psalm of Asaph.] Truly God is good to Israel, to such as are of a pure heart.
2 But as for me, my feet were almost gone, my steps had well nigh slipped;
3 For I was envious at the arrogant, seeing the prosperity of the wicked.
4 For they have no pangs in their death, and their body is well nourished;
5 They have not the hardships of mankind, neither are they plagued like {other} men:
6 Therefore pride encompasseth them as a neck-chain, violence covereth them {as} a garment;
7 Their eyes stand out from fatness, they exceed the imaginations of their heart:
8 They mock and speak wickedly of oppression, they speak loftily:
9 They set their mouth in the heavens, and their tongue walketh through the earth.
10 Therefore his people turn hither, and waters in fulness are wrung out to them.
11 And they say, How can *God know, and is there knowledge in the Most High?
12 Behold, these are the wicked, and they prosper in the world: they heap up riches.
13 Truly have I purified my heart in vain, and washed my hands in innocency:
14 For all the day have I been plagued, and chastened every morning.
15 If I said, I will speak thus, behold, I should be faithless to the generation of thy children.
16 When I thought to be able to know this, it was a grievous task in mine eyes;
17 Until I went into the sanctuaries of *God; {then} understood I their end.
18 Truly thou settest them in slippery places, thou castest them down in ruins.
19 How are they suddenly made desolate! they pass away, consumed with terrors.
20 As a dream, when one awaketh, wilt thou, Lord, on arising despise their image.
21 When my heart was in a ferment, and I was pricked in my reins,
22 Then I was brutish and knew nothing; I was {as} a beast with thee.
23 Nevertheless I am continually with thee: thou hast holden my right hand;
24 Thou wilt guide me by thy counsel, and after the glory, thou wilt receive me.
25 Whom have I in the heavens? and there is none upon earth I desire beside thee.
26 My flesh and my heart faileth: God is the rock of my heart and my portion for ever.
27 For behold, they that are far from thee shall perish; thou destroyest every one that goeth a whoring from thee.
28 But as for me, it is good for me to draw near to God: I have put my trust in the Lord Jehovah, that I may declare all thy works.
1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.
2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.
3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.
5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.
6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.
7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.
8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.
9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.
10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}
11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?
12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.
13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;
14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.
15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}
16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}
17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.
18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.
21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,
22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.
23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.
24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.
25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.
26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.
27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}
28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.