1 Now a summary of the things of which we are speaking {is}, We have such a one high priest who has sat down on {the} right hand of the throne of the greatness in the heavens;2 minister of the holy places and of the true tabernacle, which the Lord has pitched, {and} not man.3 For every high priest is constituted for the offering both of gifts and sacrifices; whence it is needful that this one also should have something which he may offer.4 If then indeed he were upon earth, he would not even be a priest, there being those who offer the gifts according to the law,5 (who serve the representation and shadow of heavenly things, according as Moses was oracularly told {when} about to make the tabernacle; for See, saith He, that thou make all things according to the pattern which has been shewn to thee in the mountain.)6 But now he has got a more excellent ministry, by so much as he is mediator of a better covenant, which is established on the footing of better promises.7 For if that first was faultless, place had not been sought for a second.8 For finding fault, he says to them, Behold, days come, saith the Lord, and I will consummate a new covenant as regards the house of Israel, and as regards the house of Juda;9 not according to the covenant which I made to their fathers in {the} day of my taking their hand to lead them out of the land of Egypt; because *they* did not continue in my covenant, and *I* did not regard them, saith {the} Lord.10 Because this {is} the covenant that I will covenant to the house of Israel after those days, saith the Lord: Giving my laws into their mind, I will write them also upon their hearts; and I will be to them for God, and *they* shall be to me for people.11 And they shall not teach each his fellow-citizen, and each his brother, saying, Know the Lord; because all shall know me in themselves, from {the} little one {among them} unto {the} great among them.12 Because I will be merciful to their unrighteousnesses, and their sins and their lawlessnesses I will never remember any more.13 In that he says New, he has made the first old; but that which grows old and aged {is} near disappearing.

1 Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene,2 med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske.3 For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noget å frembære.4 Var han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som efter loven bærer frem gavene,5 de som tjener ved et avbillede og en skygge av det himmelske, efter den forskrift som Moses fikk da han skulde gjøre tabernaklet; for han sier; Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet.6 Men nu har han fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellemmann for, da den er grunnlagt på bedre løfter.7 For hadde hin første vært ulastelig, da var det ikke søkt rum for en annen;8 det er jo lastende ord han taler til dem når han sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,9 ikke efter den pakt som jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de blev ikke i min pakt, og jeg brydde mig ikke om dem, sier Herren.10 For dette er den pakt som jeg vil oprette med Israels hus efter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk,11 og de skal ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: Kjenn Herren! for de skal alle kjenne mig, fra den minste til den største iblandt dem;12 for jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter og ikke mere komme deres synder i hu.13 Idet han sier: en ny, har han dømt den første å være gammel; men det som blir gammelt og foreldes, er nær ved å bli borte.