1 God having spoken in many parts and in many ways formerly to the fathers in the prophets,
2 at the end of these days has spoken to us in {the person of the} Son, whom he has established heir of all things, by whom also he made the worlds;
3 who being {the} effulgence of his glory and {the} expression of his substance, and upholding all things by the word of his power, having made {by himself} the purification of sins, set himself down on the right hand of the greatness on high,
4 taking a place by so much better than the angels, as he inherits a name more excellent than they.
5 For to which of the angels said he ever, *Thou* art my Son: this day have *I* begotten thee? and again, *I* will be to him for father, and *he* shall be to me for son?
6 and again, when he brings in the firstborn into the habitable world, he says, And let all God's angels worship him.
7 And as to the angels he says, Who makes his angels spirits and his ministers a flame of fire;
8 but as to the Son, Thy throne, O God, {is} to the age of the age, and a sceptre of uprightness {is} the sceptre of thy kingdom.
9 Thou hast loved righteousness and hast hated lawlessness; therefore God, thy God, has anointed thee with oil of gladness above thy companions.
10 And, *Thou* in the beginning, Lord, hast founded the earth, and works of thy hands are the heavens.
11 They shall perish, but *thou* continuest still; and they all shall grow old as a garment,
12 and as a covering shalt thou roll them up, and they shall be changed; but *thou* art the Same, and thy years shall not fail.
13 But as to which of the angels said he ever, Sit at my right hand until I put thine enemies {as} footstool of thy feet?
14 Are they not all ministering spirits, sent out for service on account of those who shall inherit salvation?
1 Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen,
2 som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden,
3 han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
4 og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem.
5 For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn?
6 Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham.
7 Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue,
8 men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav;
9 du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre.
10 Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
11 de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon,
12 og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende.
13 Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter?
14 Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?