1 For every high priest taken from amongst men is established for men in things relating to God, that he may offer both gifts and sacrifices for sins;
2 being able to exercise forbearance towards the ignorant and erring, since he himself also is clothed with infirmity;
3 and, on account of this {infirmity}, he ought, even as for the people, so also for himself, to offer for sins.
4 And no one takes the honour to himself but {as} called by God, even as Aaron also.
5 Thus the Christ also has not glorified himself to be made a high priest; but he who had said to him, *Thou* art my Son, *I* have to-day begotten thee.
6 Even as also in another {place} he says, *Thou* {art} a priest for ever according to the order of Melchisedec.
7 Who in the days of his flesh, having offered up both supplications and entreaties to him who was able to save him out of death, with strong crying and tears; (and having been heard because of his piety;)
8 though he were Son, he learned obedience from the things which he suffered;
9 and having been perfected, became to all them that obey him, author of eternal salvation;
10 addressed by God {as} high priest according to the order of Melchisedec.
11 Concerning whom we have much to say, and hard to be interpreted in speaking {of it}, since ye are become dull in hearing.
12 For when for the time ye ought to be teachers, ye have again need that {one} should teach you what {are} the elements of the beginning of the oracles of God, and are become such as have need of milk, {and} not of solid food.
13 For every one that partakes of milk {is} unskilled in the word of righteousness, for he is a babe;
14 but solid food belongs to full-grown men, who, on account of habit, have their senses exercised for distinguishing both good and evil.
1 For hver yppersteprest tas iblandt mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, for å frembære både gaver og slaktoffer for synder,
2 som en som kan bære over med de vankundige og villfarende, fordi han også selv er skrøpelighet underlagt,
3 og for dens skyld må frembære syndoffer, som for folket, så og for sig selv.
4 Og ingen tiltar sig selv den ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron.
5 Således tilla da heller ikke Kristus sig den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født dig idag;
6 likesom han og på et annet sted sier: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.
7 Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt,
8 og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led,
9 og da han var fullendt, blev han ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham,
10 og blev av Gud kalt yppersteprest efter Melkisedeks vis.
11 Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, eftersom I er blitt trege til å høre.
12 For skjønt I efter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hvad som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.
13 For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn;
14 men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt.