1 For this Melchisedec, King of Salem, priest of the most high God, who met Abraham returning from smiting the kings, and blessed him;
2 to whom Abraham gave also the tenth portion of all; first being interpreted King of righteousness, and then also King of Salem, which is King of peace;
3 without father, without mother, without genealogy; having neither beginning of days nor end of life, but assimilated to the Son of God, abides a priest continually.
4 Now consider how great this {personage} was, to whom {even} the patriarch Abraham gave a tenth out of the spoils.
5 And they indeed from among the sons of Levi, who receive the priesthood, have commandment to take tithes from the people according to the law, that is from their brethren, though these are come out of the loins of Abraham:
6 but he who has no genealogy from them has tithed Abraham, and blessed him who had the promises.
7 But beyond all gainsaying, the inferior is blessed by the better.
8 And here dying men receive tithes; but there {one} of whom the witness is that he lives;
9 and, so to speak, through Abraham, Levi also, who received tithes, has been made to pay tithes.
10 For he was yet in the loins of his father when Melchisedec met him.
11 If indeed then perfection were by the Levitical priesthood, for the people had their law given to them in connexion with *it*, what need {was there} still that a different priest should arise according to the order of Melchisedec, and not be named after the order of Aaron?
12 For, the priesthood being changed, there takes place of necessity a change of law also.
13 For he, of whom these things are said, belongs to a different tribe, of which no one has {ever} been attached to the service of the altar.
14 For it is clear that our Lord has sprung out of Juda, as to which tribe Moses spake nothing as to priests.
15 And it is yet more abundantly evident, since a different priest arises according to the similitude of Melchisedec,
16 who has been constituted not according to law of fleshly commandment, but according to power of indissoluble life.
17 For it is borne witness, *Thou* art a priest for ever according to the order of Melchisedec.
18 For there is a setting aside of the commandment going before for its weakness and unprofitableness,
19 (for the law perfected nothing,) and the introduction of a better hope by which we draw nigh to God.
20 And by how much {it was} not without the swearing of an oath;
21 (for they are become priests without the swearing of an oath, but he with the swearing of an oath, by him who said, as to him, The Lord has sworn, and will not repent {of it}, *Thou* {art} priest for ever {according to the order of Melchisedec};)
22 by so much Jesus became surety of a better covenant.
23 And they have been many priests, on account of being hindered from continuing by death;
24 but he, because of his continuing for ever, has the priesthood unchangeable.
25 Whence also he is able to save completely those who approach by him to God, always living to intercede for them.
26 For such a high priest became us, holy, harmless, undefiled, separated from sinners, and become higher than the heavens:
27 who has not day by day need, as the high priests, first to offer up sacrifices for his own sins, then {for} those of the people; for this he did once for all {in} having offered up himself.
28 For the law constitutes men high priests, having infirmity; but the word of the swearing of the oath which {is} after the law, a Son perfected for ever.
1 For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham,
2 han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge,
3 som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid.
4 Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet!
5 Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend,
6 så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
7 Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere.
8 Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever.
9 Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende;
10 for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham.
11 Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme - for dette var folket bundet til ved loven - hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis?
12 Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for sig;
13 for han som dette sies om, hørte til en annen stamme, hvorav ingen har tatt vare på alteret;
14 det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester.
15 Og enn mere klart er det når det opstår en annen prest efter Melkisedeks vis,
16 som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft;
17 for han får det vidnesbyrd: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.
18 For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig -
19 loven førte jo ikke noget frem til fullkommenhet - og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.
20 Og så visst som det ikke gikk for sig uten ed -
21 for hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis -
22 så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for.
23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved;
24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid,
25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.
26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene
27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.
28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.